Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Minneord over Helge Bergo

Helge Bergo døde 30. juli 96 år gammel. Han var gardbruker på den flotte garden Bergo ved vannet og fossen med samme navn i Eksingedalen, Hordaland.

Sterke bygder er de som bygger på mangfoldet, sa Helge Bergo til Nationen under intervjuet da dette bildet ble tatt i 2003. Gjennom et langt liv var Bergo, som brøt både med Bondelaget og Småbrukarlaget over politiske uenigheter, en markant skikkelse i norsk landbruksdebatt. Foto: Ragnhild Olsen
Sterke bygder er de som bygger på mangfoldet, sa Helge Bergo til Nationen under intervjuet da dette bildet ble tatt i 2003. Gjennom et langt liv var Bergo, som brøt både med Bondelaget og Småbrukarlaget over politiske uenigheter, en markant skikkelse i norsk landbruksdebatt. Foto: Ragnhild Olsen

Helge var sterk og vokste opp i et miljø som levde av primærnæringene. Han fikk jordbrukspraksis hos dyktige gardbrukere både på Jæren og i Lier under andre verdenskrig. Der lærte han betydningen av nok fruktbar jord og dyktige gardbrukere for å sikre matforsyninga. Gardbrukeren på Jensvoll i Lier ivra for organisering av både gardbrukere og ansatte i jordbruket.

Helge sitt ønske var å gå på Norges Landbrukshøgskole. Men ved årsskiftet 1945/1946 reiste Helge hjem til Bergo, for som han sa: «Jeg kunne ikke la det gå. Far var utslitt. Han hadde arbeidet for mye.» Helge var gardbruker på Bergo fra 1947 (24 år). Allerede i 1949 fikk han Bondelagets diplom for medlemsverving.

I 1956/1957 emigrerte han til Canada og opplevde et annet liv med jordbruk og gruvedrift. Arbeidserfaringene under disse forholdene preget Helge resten av livet. Hørselen ble også svekket.

Mai 1964 var Helge tilbake i Eksingedalen sammen med Karen. Hun var utdanna sjukepleier fra Østlandet og stod for en formidabel innsats for og sammen med de tre barna. Som egenkapital til nytt hus hogg han så mye fjellbjørkeved med egne krefter og hest at det er uvirkelig i dag. Pelssau blei driftsforma, tilpassa beiteressursene i de enorme fjellbeitene.

Helge var av folk som visste hvor mye arbeid som må utføres på en gard for å gjøre den bedre til neste generasjon. Uten stort eget økonomisk utbytte. Kanskje tvert imot – en blei kroppslig utslitt.

Det var denne sterke gardbrukeren som møtte som utsending på årsmøtet i Norges Bondelag i Kristiansand i 1970. Der fikk han klar beskjed fra lederen i organisasjonsavdelingen, Odd Mjølhus: «Bondelaget sin politikk må være å få brukstallet ned snarest råd – skal vi si til 40.000 bruk – som et foreløpig mål.»

Helge var realist og forstod at han hadde verva medlemmer på sviktende grunnlag.

På årsmøtet i Hordaland Bondelag i Øystese i 1971 hadde formann Jan E. Mellbye foredrag om omfattende strukturendringer i jordbruket. Helge spurte om laget ikke måtte drøfte konsekvensene av at titusenvis av gardsbruk skulle ofres og derved forlate en 1000 år gammel bondetradisjon. Dette måtte også være et etisk og moralsk spørsmål. Mellbye svarte lavmælt at dette var en smertefull prosess for bøndene. Det blei stille etter den rolige ordvekslinga mellom Mellbye og Bergo. Helge pakka sakene sine og reiste hjem under møtet, og sa til seg sjøl; aldri mer. Nå skulle han arbeide for huslyd og heimegarden.

I 1974 var Jan E. Mellbye gjest på landsmøtet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) hvor Bergo nå representerte Hordaland Bonde- og Småbrukarlag. Der traff Bergo Mellbye i vestibylen på hotellet ved midnatt. Etter en god prat sa Mellbye: «Takk for at du ville snakke med meg.» Helge spurte seg sjøl ofte hva Mellbye mente med det. Han som var sønn av den gamle bondelagsformannen inntil 1941, Johan E. Mellbye. Mannen som bygde opp samhold mellom norske bønder – et samhold som nå blei systematisk brutt ned.

Debatten om medlemskap i EEC i 1972, verdens matvarekonferanse i Roma og oljekrisa i 1974 førte til en ny offensiv debatt om jordbrukets framtid. Dette sammen med Hitra-aksjonen i 1975 skapte en grønn bølge. Helge var blant de mest sentrale på Hitra sammen med professor Sigmund Borgan og fylkesleder i Nord-Trøndelag Bondelag Johannes Okkenhaug. Aksjonen blei avslutta med overskrifta: Stopp strukturrasjonaliseringa!

Annonse

Aksjon Bygde-Norge blei etablert med Helge som en av de sentrale. Det utvikla seg et bredt kontaktnett også av godt teoretisk utdanna ungdommer som flytta tilbake til bygda og starta som gardbrukere etter Stortingets opptrappingsvedtak 2. desember 1975.

Helge reiste rundt i landet – mye for knappe egne økonomiske midler – og besøkte folk der de bodde og arbeidet. Hans erfaring og budskap kjente folk seg igjen i. Det var folkelig, men med en klar analyse. Helge erfarte hva som var den viktigste drivkraften. Nemlig den indre motivasjonen for å gjøre garden bedre for neste generasjon. Organisasjonene i landbruket skulle så fremme dette gjennom samling om felles sak. Jordbrukets folk skulle ikke splittes ved at noen blei definert som avviklingsbønder.

I 1978 kom Gjermund Haga – seinere generalsekretær i NBS – med den viktige debattboka; Avviklingsbonden og hans representanter. Helge Bergo spilte en nøkkelrolle sammen med Lars Romtveit i den organisatoriske og politiske endring som skjedde i NBS i 1980/1981. Deres bragd var endring gjennom å bygge allianser uten at laget blei sprengt.

Helge var styremedlem i NBS fra 1981 til 1991. Det var ikke striden mellom store og små gardbrukere som var viktigst for Helge, sjøl om sikring av de små var avgjørende for hans helhetssyn. Framtidas driftsmåter i jordbruket var viktigst. Driftsmåter som ivaretok matvaresikkerheten, fruktbarheten i jorda, dyrevelferd, rimelig inntekt for jordbruksarbeid og som medvirka til attraktive bygdesamfunn for ungdom. Kunstgjødsel var for Helge et nødvendig supplement – ikke til erstatning for jord og beiteareal.

Han så lenger enn til Norge. Han skrytte ikke av Norge og norsk jordbruk. Gjennom vervet som styremedlem i Landbrukets utbyggingsfond besøkte han Sveits og Østerrike. Land rundt Alpene som han hadde stor interesse for. Der var det en større bevissthet for utvikling av et moderne jordbruk med respekt for natur, kultur og tilpasning av ny teknologi til stedets geografiske og strukturelle forutsetninger. Dette skjedde ofte gjennom mangesysleri – slik også tradisjonen er i Norge.

Helges internasjonale blikk og kunnskap om historia ga kraft i arbeidet for å organisere bønder og småbrukere slik at de fikk sin rett. Han kunne også være streng, som da han ikke var fornøyd med utviklinga i NBS og leverte tilbake æresmedlemskapet.

Vi som fikk arbeide sammen med Helge i organisasjonslivet er så takknemlige for at familien; Karen, Liv Anne, Knut og Aksel makta den store belastningen det var å ha en mann og far som ofra så mye tid og penger på uegennyttig innsats for et solidarisk jordbruk.

Etter min erfaring er det ingen jordbruksleder som stod så støtt for et solidarisk jordbruk som Helge Bergo i en mannsalder fra om lag 1970.

La oss håpe at flere ungdommer kan finne kunnskap i hans arbeid og to bøker: Norsk jordbruk – en økonomisk slagmark og Avvikling av den norske bonden.

Tidene vil skifte og Helge Bergo sitt livsverk i norsk organisasjonsliv vil sikkert bli mer verdsatt.

Jeg lyser fred over minnet til en stor inspirator.

Per Olaf Lundteigen

Neste artikkel

Tine-topp Nils Asle Dolmseth gir seg i styret