Et fundamentalt skifte, større omprioriteringer og friske midler inn i helsevesenet må til for å rette opp skjevbehandling av kjønnene. Christine Meyer, leder for det offentlige Kvinnehelseutvalget foreslår en milliard kroner på bordet for å gi kvinner bedre helsetjenester.

24 år etter forrige Kvinnehelseutvalg, slår den nye rapporten fast – samtidig som den på dette punktet slår inn en åpen dør: at kvinnehelse har lav status i forskningen, i behandling- og helsetjenestene og på finansiering.

Kvinners helse lider dessuten under mangel på samordning mellom etatene og sviktende kunnskap i utdanningen, blant helsepersonell og i befolkningen. Lav prioritering av kvinnehelse gjør at kvinners sykdomshistorier og -erfaringer ikke blir hørt og hensyntatt.

Spiseforstyrrelser koster det norske samfunnet 26 milliarder kroner hvert år. Endometriose koster 13 milliarder årlig. 70 prosent av alle beinbrudd rammer kvinner, mange på grunn av beinskjørhet, og ett enkelt hoftebrudd koster én million kroner per operasjon. Det er ni milliarder for samfunnet hvert år.

Og det er uten å regne inn derent menneskelige kostnadene ved sykdom og lidelse som kunne vært hindret eller lindret tidligere og bedre.

Les også

Kvinner må forskjellsbehandles

Eksemplene ble løftet fram av utvalgsleder Meyer torsdag, med en enkel konklusjon: Forebygging er svært lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og det er ikke minst nødvendig for å sikre mange flere kvinner et bedre, friskere og lengre liv.

Kvinner og menn bruker helse- og omsorgstjenestene ulikt. Legemidler virker forskjellig på kvinner og på menn. Kvinners symptomer tolkes og behandles annerledes enn menns.

Kunnskapsløshet er livsfarlig, det koster enkeltmenneskers livskvalitet og leveår. Men det er også dyrt for samfunnet at kvinner ikke får gjennomslag når de forteller om sine møter med helsevesenet.

Skal det bli varig endring og forbedring, må en systematisk gjennomgang føre til tiltak som gjennomsyrer hele helsesektoren og -tjenestene.

Les også

Kvinnekamp for bedre helsetilbud

Kvinnehelse kan ikke være noe som pusles med "på siden", som en glasur på kaka. Det kan ikke håndteres som et interessepolitisk spørsmål, men er et spørsmål om grunnleggende pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgsvesenet.

Utvalget foreslår derfor en nasjonal komité som kan holde kvinnehelse permanent på dagsorden. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) varsler i første omgang en nasjonal helse- og samordningsplan fra regjeringa mot slutten av året, samt en kvinnehelsestrategi tidlig neste år.

Og så vil altså én milliard kroner være en svært god investering. Som Meyer påpekte i en bisetning – det er på størrelse med én tjuesjettedels Follobane.