Fra neste år skal en ny, bredere utdanning bidra til å gjøre brannvesenet mer rustet til å håndtere de ulike typene oppdrag de kommer borti.

Ikke minst gjelder det behovet for å kunne bistå med såkalt emosjonell førstehjelp, både overfor pårørende ved ulykker, i situasjoner der brann og redning møter mennesker med selvmordstanker, samt overfor egne kolleger som man er på jobb sammen med.

På halvparten av alle utrykningsoppdrag som er knyttet til helse, er det brannvesenet som kommer først til stedet, ifølge tall fra Brannstatistikk.

Brannvesenet rykker ut raskest, men mangler ofte utstyr og kompetanse. Det vil regjeringen løse

Dette gjelder ikke minst i distriktene, der avstandene er store og utrykningstida for de ulike nødetatene kan være lang. Brannvesenet er forpliktet til å ha kort utrykningstid i tilfelle det oppstår brann i området, og er ofte jevnere geografisk fordelt enn politiet.

Dermed kommer brannvesenet gjerne til et ulykkessted først, og må utføre førstehjelp eller annen krisehåndtering, før ambulanse og politi kommer til stedet.

Ofte er dette deltidsansatte brannmannskaper som har en annen jobb til vanlig, og rykker ut på oppdrag der de både kan være kjente og slektninger av forulykkede. Dessverre er opplæringen ikke tilstrekkelig.

Førstelinja må styrkes

– De springer inn i hus når andre springer ut, de må klippe mennesker ut av bilvrak og opplever sterke synsinntrykk som de aller fleste av oss er forskånet for, sier Fagforbundets leder for samferdsel og teknisk Ingunn Jacobsen til NRK.

Særskilt krevende situasjoner, som der et menneske truer med å ta sitt eget liv, øker behovet for opplæring i emosjonell førstehjelp. Det er for lite kursing i denne type hendelser i dag. Én av fem som jobber med brann og redning utvikler posttraumatiske stresslidelser.

Brann- og redningstjenesten er et kommunalt ansvar, og brannsjefene må sørge for for at deres mannskaper får tilstrekkelig kursing, blir forberedt på ulike situasjoner og ikke minst får tilbud om oppfølging og debrifing i etterkant av spesielt krevende oppdrag.

Det brukes mye kommunale midler, tid og ressurser på å kurse brann- og redningsmannskap i det som strengt tatt er politi- og ambulanseoppdrag, samtidig som brannvesen etter loven ikke er å regne som helsepersonell.

En ny fagskoleutdanning for brann- og redningspersonell skal gi en yrkesrettet toårig offentlig utdanning. Det er nødvendig og bra, men det vil fortsatt være stort behov for kontinuerlig kursing og opplæring for alle som er deltidsbrannmenn i distriktene.