Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kommentar

Ilddåpen er nær for landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen. Han går tøft ut i årets jord-bruksoppgjør, og vet at han spiller høyt. Ikke før har han sagt ja og amen til den landbrukspolitiske resepten Regjeringen Bondevik foreskrev, før han begynner å utfordre hele det landbrukspolitiske opplegget. Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør er en drøm for finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, et gjesp for «kjøpmann» Stein Erik Hagen og et sant mareritt for bøndene og deres salgsorganisasjoner. For nå skal forbrukerne få høre hvor mye billigere mat de kan regne med.

Ikke slik å forstå at statens utsendte vil være så voldsomt faste på dette lenger. De vet like godt som bøndene selv, at kuttet i målpriser på 900 millioner kroner ikke trenger synes overhodet i Rimi-Hagens regnskapskolonner. Prisene er allerede kuttet – med 900 millioner og mer til. Har forbrukerne fått føle noe av det, tro? Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet at jordbruket – mest av alt takket være sin egen tøylesløse produksjon – har gått i miste på om lag 1,1 milliarder kroner i 1999 sammenlignet med hva jordbruksavtalen gir rom for. Nå fjerner Bjarne disse pengene. Han har også lest budsjettnemndas tall, som viser at bøndene må forvente én og en kvart milliard i luftinntekter – grunnet overproduksjon.

Men også Stein Erik kan lese. Og han er en hund etter å lese selektivt og markedsføre sitt budskap. Han kan selvsagt rykke ut og si at landbrukspolitikken er lagt opp slik at råvarene fra jordbruket skal bli nesten én milliard kroner billigere det kommende året. Og han blir trodd – i mye større grad enn Kirsten Indgjerd Værdal, leder i Norges Bondelag og Jordbrukets forhandlingsutvalg.

Også Bjarne – damen i hornet heter jo bare Gunhild – har en bedre alliert i Stein Erik enn i Kirsten. Begge snakker jo som om de ønsker forbrukerne alt vel. «Vi gjør Norge billigere», sier de. Javel. Men det kan vel kornbøndene få lov til å hevde også. Like etter at de har spandert alt arbeidet og alle utgiftene på å bringe såfrøet i jorda – til gammel pris – får de høre at Bjarne vil vise at han er en sann kuttist. Kuttisme var, som noen muligens husker, et begrep funnet opp av Stein Eriks konkurrent i Trondheim, Odd Reitan. For kornbøndene er det snakk om å kutte omtrent fem prosent av bruttoinntekta i år. Det blir ikke mye netto igjen når du tar fem prosent på marginalen. Kornøkonomien har ikke akkurat vært råsprek de siste årene.

Kuttisme blir det også for dem som er minst avhengig av penger fra jordbruket til livets opphold. Ikke bare kutter Bjarne bort luftprisene, han går løs med motorsaga på statsbudsjettet også, og med en svært klar profil. Statens tilbud er en studie i omfordeling av midler innen én og samme gruppe. Mens de som har åtte melkekyr får redusert sitt dyretillegg med 5.400 kroner, får de med 16 melkekyr økt tillegget med 2.600 kroner. Og Bjarne signaliserer at større bruk er bra idet han innfører en ny gruppe som er kvalifisert for dyretillegg – de med mellom 41 og 50 melkekyr. Hver ku i dette intervallet utløser 1000 kroner på Bjarnes kassaapparat – hver. De med 50 melkekyr får økt dyretillegget – altså støtten over statsbudsjettet – med 18.750 kroner. For melkekyr blir produksjonstilskudd husdyr, som er den offisielle betegnelsen, redusert med 1,5 millioner kroner. Likevel fjernes 117 millioner kroner i bunnen.

Annonse

Tilsvarende ser vi for kjøttfe, melkegeit og sau. Tilskuddet kuttes på de første dyra, for å øke i de høyere dyretallsklassene. Selv ikke Gunhild Øyangen var i sine glansdager i nærheten av Bjarne Håkon Hanssens strukturendringsgrep. Klarere kan ikke Bjarne få sagt at han ønsker en storstilt utrangering av små bruk. Går det som han ønsker, vil en smågrisprodusent få nesten like mye i dyrestøtte for den 70. purka som den første. Og mens slaktegrisprodusentene bare fikk dyrestøtte for de første 250, kutter Bjarne nå denne støtten med 26 prosent – til 28 kroner dyret, og innfører samtidig et tillegg på 28 kroner per dyr for de neste 1.150.

I dag kommer Kirsten til regjeringskvartalet og meddeler et motvillig ja til å forhandle. Hun skal sette seg ned i enerom med Per Harald Grue og småbrukerleder Svein Kostveit for å kryste ut noe mer penger fra staten. Men i bunn og grunn blir dette samme virkelighet som forgjenger Bjørn Iversen opplevde rundt midten av 1990-tallet. Å fordele inntektskutt for lavinntektsgrupper er ingen misunnelsesverdig jobb.

gunnar.syverud@nationen

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997