Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor kårer vi matmakt?

Noen ganger er det nødvendig å understreke det åpenbare.

Irene Halvorsen er sjefredaktør i Nationen. Foto: Mariann Tvete
Irene Halvorsen er sjefredaktør i Nationen. Foto: Mariann Tvete

... som at vi alle, mens vi jobber som lærere eller oljearbeidere, utvikler apper eller velferdsteknologi, lager mobiler eller biler, er avhengige av bønder og fiskere for å leve. Som den tidligere amerikanske landbruksministeren Tom Vilsack har sagt: «Alle vi som ikke er bønder, er ikke bønder fordi vi har bønder. Vi har delegert ansvaret for å brødfø familiene våre til en relativt liten gruppe i dette landet.»

• SE HELE LISTA OVER LANDBRUKETS 100 MEKTIGSTE HER

Slik er det i Norge også.

De mektigste mennene og kvinnene i norsk landbruk kan påvirke hvor vi lever og hva vi lever av. Men også hva du kan finne i norske butikker og matutsalg, og dermed hva som står på norske frokost- og middagsbord. De bestemmer over store summer og små detaljer.

Noen nyter godt av å utøve sin makt i skyggeland. Men har du makt til å endre Norge, bør folk få vite hvem du er og hva du beslutter. Det er grunnen til at Bondebladet og Nationen for tredje år på rad kårer landbrukets 100 mektigste.

Kåringen er det en jury som må få æren – eventuelt skylda – for. Juryleder er Reidar Almås, professor emeritus i bygdesosiologi og regionalpolitikk. Med seg har han den profilerte matskribenten Yngve Ekern, Bondebladets journalist Linda Sunde, samt Nationens politiske redaktør Kato Nykvist. Juryen har, i år som tidligere år, jobbet uavhengig av redaksjonene i Tun Media.

• LES OGSÅ: Derfor er Dale den mektigste i landet her

Maktlisten er i år supplert med informasjon juryen ikke selv har bragt til torgs. Bondebladet og Nationen koblet sammen offentlige opplysninger i aksjonærregisteret, listene over mottatt produksjonstilskudd, Stortingets biografier, samt nyhetsarkivene til våre to medier. I tillegg har vi hentet ut informasjon fra skattelistene. Når vi i år presenterer landbrukets mektigste, er det derfor med vesentlig flere opplysninger om landbrukets mektiges økonomiske interesser og nettverk. Vi er stolte over nyvinningen, som vi mener har vesentlig interesse for norsk offentlighet.

Vi vil jobbe videre med å analysere matmakta, i bredde og dybde. Det fordrer tilgang til flere offentlige opplysninger enn vi i denne omgang har fått med.

Annonse

Hvor makta bor er et vesentlig poeng. For makt klumper seg sammen, som Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås konstaterte da Kagge forlag i fjor ga ut boka «Makteliten. 252 kvinner og menn som styrer Norge». Åmås ledet juryen, som også besto av leder i tankesmia Civita, Kristin Clemet, kommentator Kjetil Wiedsvang i Dagens Næringsliv og daværende kommentator i Dagbladet, Aksel Braanen Sterri. Åmås-juryen vektla særlig økonomisk og politisk makt, folk med direkte beslutningsmakt, samt påvirkningsmakt. Det resulterte i en liste dominert av middelaldrende hvite menn, bosatt i Oslo.

Ingen i landbruket nådde opp på den næringslivslista.

Hele den norske matsektoren – fra hav og jord til bord – er sterkt politisk styrt. Det er derfor nokså oppsiktsvekkende at sentrale aktører innen fiskeri og jordbruk ikke når opp når såkalt hard makt i det norske samfunnet blir analysert. Det kan skyldes at sentrale aktører i sektoren ikke utnytter maktpotensialet de faktisk har. Det kan også skyldes manglende kunnskap for betydningen landbruk og matproduksjon faktisk har for sysselsetting, verdiskaping, bosetting og livsmønstre i vårt land.

Landbruket er blant Norges viktigste næringer og den aller viktigste for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. I Trøndelag, Hedmark, Oppland og Rogaland, spiller landbruket en helt avgjørende rolle for sysselsetting og verdiskaping. Landbruk (jordbruk og skogbruk) omsetter for om lag 40 milliarder kroner og sysselsetter 53.000 personer. Landbruket er også en av de viktigste leverandørene til norsk næringsmiddelindustri, som omsetter for 170 milliarder kroner og sysselsetter ytterligere 53.000 personer. Bønder og skogeiere kjøper naturlig nok også varer og tjenester – innkjøp som legger grunnlag for om lag 17.000 sysselsatte og om lag 12 milliarder kroner i verdiskaping. Alt ifølge Menon economics, og rapporten Ringvirkninger av landbrukets leverandørindustri.

• LES OGSÅ: Klimaet befester sin makt over maten

Bønder er selvstendig næringsdrivende som får rundt 70 prosent av inntektene sine direkte fra markedet. De møter beinhardt prispress fra utlandet og et dagligvareledd med bare to-tre aktører. Innkjøpssjefene i dagligvarehandelen er derfor blant dem med stor makt i det norske matmarkedet, helt inn til kjøleskapet ditt.

Landbrukets mektigste er stort sett ukjent for nordmenn flest. Derfor retter vi lyskasteren mot matmakta. Vi håper det bidrar til en mer opplyst offentlighet. Smakelig måltid!

Neste artikkel

Borten Moe ut av Okeas styre