Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hagedyrkere skal ta humleansvar

Mat for bier og humler: Hvem skal sørge for at bier og humler får nok mat?

Bier og humler er nødvendige for landbruket. Men det er hageeiere og balkongdyrkere, og ikke bønder, som oppfordres til sørge for at de livsviktige insektene får mat og livsrom. Hvor er logikken?

Det som kalles «myndighetene», trekker i hver sin retning. Balkongkasser og hagebed skal bli bievennlige. Vi som dyrker i smått, oppfordres til å unngå sprøytemidler, sette opp biehotell og humlekasser og sette av sandbakker til biehekking.

Begrunnelsen er at bier og humler er livsviktige for verdens matproduksjon. En tredjedel av matplantene er avhengig av bestøvning fra insekter. Det gjentas i utallige reportasjer at bie- og humledød truer verden matproduksjon.

Også norske humler er truet. Humla suser ikke som før, skriver avisene i vår. Av 35 humlearter er seks i ferd med å dø ut. En tredjedel av de 206 bieartene som er registrert i Norge, er oppført som truet i Norsk Rødliste og 12 kan være forsvunnet for godt. (NTB)

Bruk av sprøytemidler, intensivt landbruk og gjengrodde landskap trekkes fram som forklaring. Parallelt med at miljømyndighetene driver kampanje for summende hager, vedtar landbruksmyndighetene en politikk som fører til mer gjengroing og mindre summing. Enda flere såkalt ulønnsomme arealer skal ut av bruk. Enger og teiger vokser til. Bier og humler finner ikke lenger mat.

Mens vi som dyrker i smått i bed og på balkonger, skal trå til og fôre insektene med pollen og nektar ved å velge rett type planter. Det gjør vi så gjerne, mange av oss. Men det er mangel på logisk sammenheng når nettopp vi får ansvaret for at verdens matproduksjon ikke bryter sammen. Det snakkes om enorme økonomiske tap dersom biene blir borte. De representerer verdier for 217 milliarder kroner i verdens matproduksjon.

Enda så store verdier humler og bier står for, så blir rommet de trenger for å overleve, definert som verdiløst. Ansvaret for milliardverdiene overlates til hage- og balkongdyrkere. Det er vi som skal kvitte oss med roundup-boksene. De som produserer giften, tjener milliarder på
den.

Stadig flere blir opptatt av urban dyrking. Det er bra. Aviser og magasiner har utallige artikler om humlevennlige hager, balkonger og bakgårder, dyrking av nyttevekster og samling av spiselige ville vekster. I slike artikler advares det mot å spise blomster og andre vekster som er sprøytet.

«I verdens 
matregnskap er blomsterenger
 svært lønn­somme.»

Oppsummert

1 Alle medier melder i vår at bier og humles trues av utryddelse.

2 Hage- og balkong­dyrkere blir bedt om å droppe sprøytemidler og sette opp insekthotell

3 Samtidig legger 
landbrukspolitikken opp til mindre summing.

Annonse

Samtidig blir det forsikret at det alltid er trygt å spise sprøytet frukt og grønnsaker som kjøpes i butikken. Det er en gåte at det ene er farlig og det andre trygt. Ville vekster er ikke daglig kost for de fleste av oss. Frukt og grønt fra butikken derimot skal vi spise fem av daglig.

Det er ikke lett å bli klok. Hage- og balkongfolket er forsåvidt amatører på dyrking, men mange vil gjerne gjøre noe bra for naturen og prøver å finne ut hvilke planter som er god humlemat. Jeg krysset av på en liste i Aftenposten nylig: Lavendel, lungeurt, forglemmegei, bergenia, perleblomst, vortemelk. Hurra, de plantene har jeg!

Men det er ikke likegyldig hvor plantene kommer fra. Tyske Greenpeace har undersøkt planter på hagesentre, byggemarkeder og butikker i ti europeiske land. 86 prøver av 35 plantearter. 79 prosent var belastet med stoffer som er farlige for bier. Både forglemmegei og lavendel er på lista over planter som inneholdt sprøytemidler. Det virker mot sin hensikt å kjøpe humlenes yndlinger dersom de er belastet med gift.

Norge importerer store mengder hageplanter. Det har vært mye snakk om sykdommer og skadedyr som følger med. Men mindre om at plantene kan være så giftbelastet at de er farlige for bier og humler. Det tryggeste er å bytte stauder med folk som har gamle hager eller avle fram sommerblomstene selv. Men da må vi lære oss at også hager og balkonger er biologi og ikke noe som kan kjøpes fiks ferdig.

Kanskje kan hage- og balkongfolket likevel gå foran og ta humleansvar. Vi kan alliere oss med bønder som også vil sette av plass for insekter og andre organismer som hører med i et biologisk samspill.

Det blir ofte hevdet at et landbruk uten gift er uforsvarlig fordi avlingene da blir for små. Gift framstilles som nødvendig for å skaffe nok mat for verdens sultne. Men dersom en tredjedel av plantene er avhengig av utryddingstruede insekter, da må det være mye mer uforsvarlig med tanke på verdens matsikkerhet å fortsette å bruke gift.

Blomsterenger er tap i økonomenes kalkyler for effektivitet. I verdens matregnskap kan blomsterenger være svært lønnsomme.

Neste artikkel

Denne bia har meir enn 200.000 følgjarar på Instagram