Alle ønsker en god alderdom som inneholder et aktivt liv med sosialt nettverk og helse som gjør det mulig.

Vi i Nofima har spurt dagens eldre om hva som er viktig når det kommer til mat i hverdagen. De svarer at å kunne velge det de selv vil spise og når de vil spise er det aller viktigste. De er mest redde for ensomhet, og at de ikke vil klare å håndtere sin egen mathverdag slik at matlysten og gleden over et måltid blir borte.

Det er viktig å forstå eldres levesett, og spesielt mat- og måltidsvaner for å skape forutsetninger for et godt liv i alderdommen. Særlig med tanke på at Kvalitetsreformen Leve hele livet legger opp til at flest mulig skal kunne bo hjemme lengst mulig. De fleste eldre ønsker også selv å bo hjemme.

Når bør planleggingen av egen alderdom begynne? Verdens helseorganisasjon WHO antar at man er eldre ved 65 år, og at man er gammel når man passerer 80. Når vi har spurt folk over 55 år om når de vil definere seg som gamle er svaret ofte at det avhenger av helsetilstanden.

Forebygging, og spesielt et riktig kosthold og moderat trening er sentralt. Kroppens evne til å reparere seg selv reduseres med årene, mens behovet for næringsstoffer ikke reduseres tilsvarende. Samtidig vet vi at eldre ofte har et lavere matinntak og mindre matlyst.

I tillegg gjør endringer i fysiologiske forutsetninger det vanskeligere å tilberede og å spise maten. Derfor er det viktig å forstå eldres matvaner, for å skape forutsetninger for sunn og aktiv aldring.

Maten er som kjent ikke sunn før den er spist og da må den smake godt. Nofima har i flere år forsket for å utvikle produkter og løsninger som sikrer en god mathverdag for eldre, både når det gjelder smak og konsistens. Smakspreferansene hos eldre er annerledes enn hos yngre, derfor er det viktig å involvere eldre når man utvikler produkter tilpasset aldersgruppen.

Dårlig matlyst kan føre til både feilernæring og underernæring. Å få dekket det grunnleggende behovet for ulike næringsstoffer er ofte en utfordring for de eldre. Løsningen kan være å berike maten med blant annet proteiner og kostfiber.

En studie vi har gjort i Nofima viser at en stor andel av folk over 55 år ikke er klar over at Helsedirektoratets anbefaling er et økt proteininntak allerede fra 65-årsalderen. Forskningen har også vist at møre og lettfordøyelige matvarer er gunstige for at de med tygge- og svelgevansker skal få et optimalt inntak av de ulike næringsstoffene.

Eldre ønsker seg mat som smaker og lukter godt, og ser delikat ut – og de vil spise sammen med andre! De senere årene er det kommet flere studier som beskriver ensomhet blant eldre. Et sosialt nettverk er en god måte å hjelpe eldre til å føle seg inkludert. Samtidig er det mange som er fysisk forhindret fra å delta i fysiske sammenkomster, og det må finnes et tilbud også til eldre som ikke kan komme seg ut av hjemmet sitt på egen hånd.

I en undersøkelse vi har gjennomført spurte vi pårørende til over 3000 eldre som var brukere av en-knapps datakommunikasjonsverktøyet Komp. Komp består av en skjerm plassert hos den eldre og administreres via en app-bruker som oftest er en pårørende av den eldre.

Undersøkelsen kan gi ny innsikt i hvordan eldre kan bruke digitale løsninger for kontakt med familie og eksterne nettverk. Resultatene viser at over 80 prosent av de pårørende mente et slikt digitalt verktøy kan bidra til mer sosialt samvær gjennom felles måltider og dermed også øke matinntaket hos den eldre.

Å spise sammen med andre er viktig, sett både i et forebyggings- og folkehelseperspektiv. Gode sosiale relasjoner har positive effekter for både fysisk og mental helse. Noe som igjen vil bidra til å øke matlysten hos den eldre.

Hvordan vil mathverdagen for hjemmeboende eldre se ut noen år frem i tid? Selv om de teknologiske fremskrittene er store, tenker de fleste i tradisjonelle formater og kjente matretter. Eldre vil ikke bare ha en pille eller en shot. De vil kose seg med maten og nyte god lukt, smak og utseende. De ønsker seg også persontilpasset mat (fra produsent) som tilfredsstiller både individuelle behov, smaker godt og bevarer god helse.

For de fleste eldre vil det fortsatt være en viktig sosial handling å gå til butikken for å handle. Personlig hjelp i matbutikken vil kunne bidra til et kosthold tilpasset den enkelte. Samtidig som flere ulike leveringstjenester vil kunne levere mat tilpasset individuelle behov hos eldre med ulike diagnoser.

Skal vi lykkes med å gi folk en verdig alderdom må bo-trygt-hjemme-reformen som er under utarbeidelse dra veksel på alle yrkesgrupper som kan bidra både i det forebyggende og i det behandlede arbeidet med å lose den eldre helskinnet gjennom alderdommen.