Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
I Hurdalsplattformen lovet Ap/Sp-regjeringa å «leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappinga skal skje i samarbeid med partane i jordbruksavtalen og baserast på nytt talgrunnlag».
Etter halvgått løp i denne regjeringsperioden, foreligger det ennå ingen opptrappingsplan med tidsfrist for når bøndene skal være sikret lik lønn for strevet som andre samfunnsgrupper.
Det var derfor kjærkomment da finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum under arrangementet «Nationen utfordrer» på Dyrsku'n i Seljord, slo fast at opptrappingsplanen må være klar i løpet av «det stortingsåret vi går inn i», altså før sommeren 2024. Mens landbruksminister Geir Pollestad (Sp) slo fast overfor Nationen at han og regjeringa mente «blodig alvor» med opptrappingsplanen.
Rapport: «Mye tyder på at det politiske målet om landbruk over hele landet er trua»
Så er det også på høy tid å få opptrappingsplanen på plass. En ny rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio, slår fast at lav bondeinntekt truer det politiske målet om landbruk over hele landet.
«Vederlag til arbeid har etter gjeldende beregningsmetoder ligget lavere i jordbruket enn hos andre grupper i samfunnet de siste ti åra, og gjelda har økt mye. Særlig melkeproduksjonen har hatt svak inntektsutvikling sist i perioden», kan vi lese i rapporten.
En av hovedkonklusjonene i Nibio-rapporten er at bærekraften i norsk jordbruk nå utfordres av «hvor attraktivt det er og vil bli å være gårdbruker». Nibio viser blant annet tilreduseringen av antall gårdsbruk: «Mye tyder på at det politiske målet om landbruk over hele landet er trua ut fra at nedgangen av antall bruk og utgangen av jord i drift er større i noen områder enn andre».
Nibio viser også til at måten inntekt beregnes på er sterkt kritisert i næringa, og at mange bønder opplever at økonomien gjør at det verken er mulig eller attraktivt å fortsette drifta. Det vises også til at produsentmiljøene tynnes ut, at gjennomsnittsalderen på bønder stiger og at halvparten av jorda som er i drift er leid. Med andre ord: Rødlampene blinker i jordbruket.
Her blir graset til fôr til svenske kyr – norske bønder finner det ikke lønnsomt å drive
Dersom jordbruket skulle forsvinne i deler av landet, vil det ramme både landets beredskap og bosettinga dramatisk. Jordbruket er bærebjelken for bosetting i hele landet.
Da kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) la fram den nye distriktsmeldingen i sommer, ble målet for bosettingen her til lands endret og styrket. Målet har vært å sikre bosettingen i hele landet, nå vil regjeringa øke folketallet i distriktskommunene.
Dette målet kan nok regjeringa glemme, dersom en ikke først sikrer bedre økonomi i jordbruket.