Besøksadresse:
Tungasletta 2
Postadresse:
N-7485 Trondheim
Telefon:
73 58 05 00
Telefaks:
73 58 05 01
Videokonf:
73 90 51 40
Internett:
www.dirnat.no
E-post:
Saksbehandler:
Morten Kjørstad
Telefon:
73 58 09 45
Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato:
Arkivkode:
Deres ref.:
Adresseliste
08/10361 ART-VI-MOK 28.08.2008
444.6
Lisensfelling på bjørn i 2008 - region 5, 6, 7 og 8
Lisensfelling er en skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart, med hjemmel i
viltloven § 12, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og der det kreves at jegeren er registrert
som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.
Med hjemmel i Lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) § 12, jf. forskrift 18. mars 2005 nr.
242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 13, jf. §§ 1 og 3, fatter Direktoratet for
naturforvaltning vedtak om lisensfelling på bjørn innenfor region 5, 6, 7 og 8 i 2008. Kvoten
settes til totalt 12 bjørner, hvorav 2 bjørner innenfor region fem, 4 bjørner innenfor region seks,
1 bjørn innenfor region syv og 5 bjørner innenfor region åtte. Nærmere kvote- og
områdeavgrensning følger av dette vedtak. Lisensfellingen iverksettes for å forhindre framtidige
skader på bufe.
Bakgrunn
Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) fastsatte Stortinget nasjonale bestandsmål for gaupe,
jerv, bjørn, ulv og kongeørn, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004). Det ble også vedtatt å opprette åtte
forvaltningsregioner for rovvilt, samt et nytt forvaltningsområde for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174
(2003-2004).
Gjennom forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 7 er de
regionale rovviltnemndene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling etter forskriftens
§ 10 når bestandene ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for hver enkelt art i regionene.
Rovviltforskriften § 7 (Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden):
Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften § 8 og §
10 og kvote for jakt etter forskriften § 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de
nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften § 4. Nemndens myndighet skal
for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt
overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften § 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens
myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de
tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. (¿)
2
Direktoratet har myndighet til å fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen
tilsier det, jf. viltloven § 12. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det
fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. I disse tilfellene er det et vilkår at slik felling eller
jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse, og at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut
fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning.
Etter viltloven er jerv, bjørn og ulv fredet. Gaupe er en jaktbar art, men også denne er fåtallig, og
krever forvaltningsmessige tiltak for å sikre overlevelsen. Dette innebærer at målsettingen om en
bærekraftig forvaltning er et overordnet hensyn ved forvaltningen av disse artene. Samtidig er det slik
at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primært bufe- og tamreinnæring, samt på andre
samfunnsinteresser. For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein eller skade på person eller
vesentlig skade på eiendom kan rovvilt felles med hjemmel i unntaksbestemmelsene i viltloven,
herunder § 12 og § 14a. Stortinget har ved behandlingen av rovviltmeldingen lagt vekt på at det skal
være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på
utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i
områder med rovvilt. Hensynet til disse interessene medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på
en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene kan tillegges vekt. En bærekraftig forvaltning
må derfor avveie og ivareta de ulike hensyn på en best mulig måte innenfor de rammer som følger av
viltloven. Ofte vil det være slik at ikke alle interesser kan ivaretas i samme område eller til samme tid.
Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må
legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike
geografiske områder. Det er imidlertid et ufravikelig vilkår at forvaltningen av rovvilt ikke må true
bestandens overlevelse. Dette er også vektlagt av Stortinget, jf. Innst. S. nr.174 (2003-2004).
I et felles brev fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet av 28. juli 2006 til
Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet, rovviltnemndene og fylkesmennene er det gitt nærmere
presiseringer på hvordan signalene i Soria Moria-erklæringen om rovviltpolitikken skal følges opp i
den samlede statlige forvaltningen. Her slås det fast at bestandsmålene for rovviltbestandene står fast.
Oppbyggingstakten skal imidlertid ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og
lokalsamfunnene generelt. Bestandene skal imidlertid ha en årlig vekst mot de vedtatte bestandsmål.
Lovgrunnlaget
Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven) § 12, jf.
forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 13, jf. §§ 1 og 3, hvor
det fremgår:
Viltloven § 12 (Fellingstillatelse for å forhindre at rovvilt gjør skade):
Etter nærmere forskrift som Kongen fastsetter kan departementet, uten hensyn til de regler
som ellers gjelder, iverksette felling av eget tiltak eller gi tillatelse til felling av et bestemt
antall individer av bjørn, jerv, ulv og gaupe for å forhindre skade på bufe eller tamrein.
Forskriften skal gi regler om differensiert forvaltning. For å sikre bestandens overlevelse skal
det i forskrift fastsettes særskilte kriterier for adgangen til felling i nærmere bestemte
områder.
Avgjørelsen om felling i henhold til første ledd i forskriften skal være begrenset til et bestemt
område og et bestemt tidsrom.
3
Rovviltforskriften § 1 (Formål):
Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv
og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til
næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at
hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter.
Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.
Rovviltforskriften § 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking):
I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av
bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv,
der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger
innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor
forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes
med i målet på 3 årlige ynglinger.
Kongeørnbestanden skal forvaltes slik at bestanden opprettholdes på 850-1200 hekkende par i
Norge.
Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene,
herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i
regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig.
Rovviltforskriften § 13 (Direktoratet for naturforvaltning sin myndighet til å fatte vedtak om felling og
jakt):
Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget
skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av
eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger
under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling
eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke
finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert
forvaltning, jf. forskriften § 1 og § 6. (¿)
Det vises også til St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av
denne, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004).
Region 5 – Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn
Rovviltnemnda i region 5 har gitt følgende anbefaling i møte den 3. juni 2008;
"Rovviltnemnda i region 5 viser til den nasjonale målsettingen om 3 årlige ynglinger av bjørn i
Hedmark. Det er hittil ikke registrert ynglinger i 2008, og i 2007 ble det registrert en yngling.
Rovviltnemnda anser derfor at bjørnebestanden ligger under det fastsatte nasjonale bestandsmålet, og
at nemnda ikke har myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling, jf §§ 4, 7 og 8 i
rovviltforskriften".
"Ut i fra et betydelig skadeomfang på sau forårsaket av bjørn i en del beiteområder i Hedmark, anser
rovviltnemnda at det bør iverksettes lisensfelling av bjørn i 2008. Rovviltnemnda anbefaler en kvote på
10 bjørner for lisensfelling i 2008. Området foreslås med følgende utstrekning:
4
o Åsnes, Våler, Elverum og Åmot kommuner vest for Glomma.
o Nord-Odal, Stange, Løten, Hamar, Ringsaker, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os
kommuner.
o Stor-Elvdal og Rendalen kommuner: Vest for Glomma fra Hovda til Koppang, vest for
Rv 30 fra Koppang til Øvre Rendal, nord for vegen Øvre Rendal-Fiskevollen og nord
for rett linje fra Fiskevollen til Jopålskletten.
Rovviltnemnda ønsker å komme tilbake med råd om eventuell inndeling i delområder før DN skal fatte
sitt vedtak, slik at en får tatt hensyn til kunnskapen om hvilke områder som har fått bjørneskader i
2008".
Region 6 – Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn
Rovviltnemnda i region 6 har gitt følgende anbefaling i møte den 14. august 2008;
"Nord-Trøndelag: to bjørner utenfor vedtatt yngleområde for bjørn
Sør-Trøndelag: en bjørn
Møre og Romsdal: en bjørn (Rauma, Nesset og Sunndal kommuner)
Det foreslås en bjørn som tilleggskvote som fordeles av rovviltnemnda. Den totale kvoten som
rovviltnemnda foreslår blir da på fem individ.
Det foreslås at jakttid settes i perioden fra og med 1. september til og med 15. oktober.
Binne med unge(r) samt hennes unger (uansett alder) må være unntatt fra fellingstillatelsen.
I den grad det blir registrert bjørneskader i kommuner i Møre og Romsdal ut over Nesset, Rauma og
Sunndal kommuner, så bør det også åpnes for lisensjakt her".
Region 7 – Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn
Rovviltnemnda i region 7 har i brev av 22. august 2008 anmodet direktoratet om å fastsette kvote for
lisensfelling av bjørn i deler av Nordland. Rovviltnemnda ønsker en kvote på 1 bjørn, og foreslår
følgende jaktområder;
"Grane kommune vest for E6, Hemnes kommune vest for E6, Vefsn kommune vest for E6, Leirfjord
kommune, Saltdal kommune vest for E6 og Bodø kommune sør for Saltenfjorden".
Region 8 – Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn
Rovviltnemnda i region 8 har i møte den 19. august 2008 anbefalt en kvote på totalt 5 bjørner fordelt
på tre nærmere avgrensede jaktområder;
Troms: "Det anmodes om at det blir åpnet for lisensfelling på 2 bjørn i områder i B-området i Troms
fylke, i kommunene Salangen, Bardu, Målselv, Storfjord, Kåfjord og Nordreisa".
Finnmark: "Ved en lisensfelling i 2008 bør det i B-området åpnes for lisensfelling på totalt to bjørner
på hele Varangerøya dvs. områdene øst for Tanaelva og Tanafjorden i Tana kommune. Områdene i
Sør-Varanger kommune som ligger i B-området, samt hele Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg og
Båtsfjord kommuner. I tillegg til dette bør også fellingsområdet omfatte hele Porsanger kommune".
5
"I A-området bør det åpnes for felling av en bjørn i samme fellingsområde som i 2007 ; dvs. det bør
åpnes for å kunne felle 1 bjørn innenfor et definert område av A-området. Det bør åpnes kun for
felling i tilknytning til områder med husdyrhold og bebyggelse, dvs., området som ligger innenfor
følgende vannstreng/linje:
Ellenelva — Ellentjern — vassdraget fra Ellentjern nordvestover til Høvatnet — Føllelva —Lille
Føllvannet — Sivvannet — Abborvannet — Gjeddevannet — Biekkanjavrit - Finntjørna— Lille
Spurvvannet — Store Spurvvannet — Store Oksvatnet — Okselva — Lille Oksvannet—Røyrvassbekken
— Langvannet — Okselva — Lille Sameti — Store Sameti — Holmvannet—Korsvannet — Oddevannet
— Låmbåla — Sagvannet — Sagelva — Langfjordvannet —Langvasseid — Båhjaslahti — Øyvannet
— Peskvannet — Krokvannet — Gukkesmåkkejavri—Langvannet — Gamvannet — Grensemerke
208".
Direktoratets vurderinger
Generelt om lisensfelling:
I St.meld. nr. 15 (2003-2004) er det lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling og kvotejakt som
framtidige beskatningsformer på rovvilt. Innenfor rammen av norsk lovverk og hensynet til Bernkonvensjonens
bestemmelser vil dette innebære at felling av bjørn kan foregå som lisensfelling.
Bakgrunnen for dette er ønske om å utvikle jakt og fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av
rovviltartene og bred deltagelse av lokale jegere.
I rovviltforskriften § 7, jf § 10, legges det opp til at rovviltnemnda kan fatte vedtak om kvote for
lisensfelling av bjørn når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen.
Direktoratet kan fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen tilsier det,
uavhengig av bestandsmålet, jf. viltloven § 12 og rovviltforskriften § 13. For lisensfelling av bjørn er
hovedregelen at det ikke gjennomføres felling dersom bestandsmålet i en region ikke er nådd. I enkelte
tilfeller kan det imidlertid være nødvendig eller hensiktsmessig å gi mulighet for en begrenset felling i
nærmere fastsatte deler av en region selv om bestandsmålet ennå ikke er nådd. Dette gjelder spesielt i
områder der det ut fra en vedtatt regional forvaltningsplan ikke skal legges til rette for yngling av bjørn
fordi skadepotensialet i forhold til bufe er stort.
Om bestandsmål og overvåking:
Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er etter behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) fastsatt til
15 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr 174 (2003-2004). Det nasjonale bestandsmålet er videre fordelt på
fire av åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av
rovvilt. Forskriften trådde i kraft 1. april 2005. Fra samme tidspunkt ble de nasjonale kjerneområdene
for bjørn opphevet, og avløses av regionale forvaltningsplaner som nå er vedtatt for de fleste
rovviltregionene.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) rapporterer årlig bestandsstatus for gaupe, jerv, ulv og bjørn
gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I 2006 ble det verifisert 3 ynglinger av bjørn i
Norge. Av disse var to i Pasvik i Finnmark og en i Lierne i Nord-Trøndelag. I brev av 29. mai 2008
fremgår at det i 2007 i alt er gjennomgått 73 innmeldte saker hvor yngling av bjørn var angitt i
Rovbasen. Kun i ett av disse tilfellene var det mulig å verifisere at det dreide seg om binne med
årsunger. Dette var innenfor Trysil kommune i Hedmark. I de andre sakene var det ikke mulig å med
sikkerhet verifisere alder på ungene.
Bestandssituasjonen for bjørn i Norge er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side.
Bjørnestammen i Sverige ble høsten 2005 vurdert til å være mellom 2350 og 2900 individer.
6
Tilvekstraten i bestanden ble beregnet til 5,5 % i perioden 1998-2004, og 4,8 % i perioden 1998-2006.
På svensk side har det vært åpnet for ”skyddsjakt” på bjørn siden 1981. De siste fem årene har kvotens
størrelse blitt mer enn doblet grunnet ny kunnskap om tilvekst og populasjonsstørrelse. I 2007 var
tildelt kvote på 184 bjørner, hvorav 181 ble felt.
I Norge ble det i 2006 gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt gjennomført innsamling og
DNA-analyse av ekskrementer og hår fra bjørn i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag,
sørlige deler av Nordland, Indre Troms og Pasvik og Anarjohka i Finnmark. Basert på dataene fra
2006 ble det påvist 69 forskjellige bjørner innenfor innsamlingsområdet. Fordelt på fylkesnivå ble det
påvist 23 bjørner i Finnmark, 9 i Troms, 3 i Nordland, 31 i Nord-Trøndelag og 3 i Sør-Trøndelag.
I 2007 ble det samlet inn ekskrementer og hår fra bjørn i Sør-Norge. Resultatet av DNA-analysene
viser at det totalt ble påvist 59 forskjellige bjørner innenfor innsamlingsområdet. Fordelt på fylkesnivå
ble det påvist 54 bjørner i Hedmark og 11 i Oppland (47 bare påvist i Hedmark, 5 bare i Oppland, 6
både i Hedmark og Oppland, 1 både i Hedmark og Sør-Trøndelag).
Totalt er det påvist 126 ulike bjørner i Norge gjennom DNA-analyser i 2006 og 2007 (93 hannbjørner,
29 hunnbjørner, 4 ukjent kjønn). Det understrekes at dette er et minimumstall, da en ikke kan gå ut fra
at en har lykkes i å samle materiale etter samtlige individer i områdene. Samtidig er det slik at
bjørnebestanden i grenseområdene i hovedsak er felles med Sverige. Mange ekskrement- og hårprøver
i grenseområdene kan således stamme fra svenske bjørner på vandring i Norge. Totalt er det samlet inn
1053 ekskrement- og hårprøver i 2006 og 2007. I tillegg tas det vevsprøver av alle døde bjørner som
sammenlignes med eksisterende DNA-profiler i databasen.
I 2008 skal det gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt samles inn ekskrementer og hår fra
bjørn i samme område som i 2006, dvs. fra og med Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal og nordover.
Resultatet av DNA-analysene skal i henhold til kontrakt med Bioforsk Svanhovd rapporteres 1. april
2009. Prøvene samles inn av elgjegere under elgjakt i nærmere bestemte områder, av annet personell
etter nærmere avtale med direktoratet og av Statens naturoppsyn (SNO) som en del av deres ordinære
arbeid med registrering og overvåking av rovvilt. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvilke valg som
skal gjøres etter 2008.
I Skandinavia finnes binnene hovedsakelig i tre geografisk atskilte områder, som i varierende grad
berører Norge i dag, og som gjenspeiler hvor bestanden overlevde i første halvdel av 1900-tallet etter å
ha vært truet av utryddelse. Binner har en langt mindre utvandringsdistanse enn hannbjørner, og de
slår seg som regel til nær de områdene der de er vokst opp. Norge ligger i randen av
utbredelsesområdet for en økende bjørnebestand, og som en konsekvens av dette har ikke bestanden i
Norge en normal kjønns- og aldersfordeling. Den norske bestanden består i hovedsak av yngre
hannbjørner, og DNA-analysene av materialet fra 2006 og 2007 og kunnskap om kjønn på felte
bjørner i Norge de siste 15 år støtter også opp om en slik vurdering. Telemetristudier har vist at yngre
hannbjørner bruker store arealer og at arealbruken kan variere fra det ene året til det andre.
Den siste femårsperioden er det erstattet henholdsvis 4 196, 3 576, 4 302, 6 330 og 6 602 sauer og lam
som drept av bjørn. Bjørn er ingen vesentlig skadevolder på tamrein, og det er erstattet mellom 13 og
71 rein som drept av bjørn årlig de siste fem årene.
Kjent avgang av bjørn i Norge hittil i 2008 er på totalt 10 bjørner; 2 i Finnmark, 1 i Nord-Trøndelag, 1
i Sogn og Fjordane, 5 i Hedmark og 1 i Oppland fylke. Av disse var minimum 8 hannbjørner.
7
Utviklingen i bjørnebestanden i Norge skjer sakte, og bestanden er i dag betydelig under det nasjonalt
fastsatte bestandsmålet på 15 årlige ynglinger. Ingen av regionene som har nasjonale mål om ynglinger
av bjørn har nådd dette i dag. Ut fra en totalvurdering av alle ovennevnte forhold anser direktoratet det
likevel for forsvarlig å fastsette en begrenset kvote for lisensfelling av bjørn innenfor nærmere
avgrensede områder. Dette forutsetter at det i størst mulig grad unngås å felle binner.
Region 5
Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering:
I region 5 – Hedmark er det fastsatt et bestandsmål på 3 årlige ynglinger av bjørn. I 2007 ble det
verifisert en yngling av bjørn innenfor regionen.
Bestandssituasjonen for bjørn i region 5 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side.
Tildelt kvote for ”skyddsjakt” på bjørn i Sverige i 2008 er på 233 bjørner. Av denne kvoten er det
tillatt å felle 2 bjørner innenfor deler av Värmlands län, og 35 i Dalarnas län.
I sin forvaltningsplan for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende
bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. Direktoratet vurderer at de vedtatte
nasjonale mål om yngling av bjørn kan oppnås innenfor de områder som er spesifisert. Området for
yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om
arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein.
Det har vært en kjent avgang på 5 bjørner i regionen hittil i år. Av disse er 4 felt på
skadefellingstillatelse innenfor kommunene Rendalen, Tolga, Engerdal og Løten (alle var
hannbjørner), mens en felling av bjørn innenfor Trysil kommune er under politietterforskning som
mulig ulovlig felling. I tillegg er det felt en voksen hannbjørn på skadefellingstillatelse i Gausdal
kommune i Oppland fylke.
Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene:
Aktiviteten av bjørn innenfor region 5 har økt de senere år. Samtidig med dette har skadene som bjørn
har voldt på sau økt i disse områdene.
Det er de to siste årene (1. januar 2007 – dd.) dokumentert eller antatt 426 sauer og lam drept av bjørn
innenfor fylket. Det ble gitt erstatning for 2 259 sauer og lam som drept av bjørn i 2007.
Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 3 årlige ynglinger av bjørn for region 5 ikke er
nådd, men anser likevel at felling av 2 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens
overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den
differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre
arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene.
Region 6
Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering:
I region 6 – Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er det fastsatt et bestandsmål på 4
årlige ynglinger av bjørn. I 2007 ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen.
Bestandssituasjonen for bjørn i region 6 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side.
Tildelt kvote for ”skyddsjakt” på bjørn i Sverige i 2008 er på 233 bjørner. Av denne kvoten er det
tillatt å felle 70 bjørner innenfor Jämtlands län. Dette er en økning på 30 individer fra 2007.
8
I sin forvaltningsplan for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende
bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. Området som er valgt for ynglende bjørn er
kommunene Røyrvik og Lierne og deler av kommunene Snåsa, Grong og Namsskogan (avgrenset av
kommunegrensa mellom Snåsa og Verdal og Snåsa og Steinkjer i sør og E6 i vest). Nemnda skriver at:
”med bakgrunn i bestandssituasjonen for bjørn per i dag, både på norsk og svensk side og binners
spredningsmønster, vil sjansene for at det etablerer seg ynglende binner være størst i tilknytning til de
deler av Nord-Trøndelag hvor det er registrert binner med årsunger.” I områder uten mål om
ynglinger av bjørn skriver nemnda at terskelen for uttak av skadegjørende bjørn bør være vesentlig
lavere enn innenfor områder med mål om yngling.
Direktoratet vurderer at de vedtatte nasjonale mål om yngling av bjørn kan oppnås innenfor det
området som nemnda har avsatt. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om
forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på
forekomst av husdyr og tamrein.
Det har vært en kjent avgang på 1 bjørn i region 6 hittil i år. En hannbjørn er felt på
skadefellingstillatelse innenfor Grong kommune.
Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene:
Aktiviteten av bjørn innenfor region 6 har økt de senere år. Samtidig har aktiviteten foregått med stor
samtidighet i tid over større områder enn tidligere, og delvis lenger vest i fylket enn hva som har vært
tilfellet tidligere. Samtidig med dette har skadene som bjørn har voldt på blant annet sau økt i disse
områdene.
I Nord-Trøndelag fylke er det dokumentert eller antatt 328 sauer og lam drept av bjørn de to siste
årene (1. januar 2007 – dd.). Det ble gitt erstatning for 1 395 sauer og lam som drept av bjørn i 2007.
I Sør-Trøndelag fylke er det dokumentert eller antatt 138 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene
(1. januar 2007 – dd.). Det ble gitt erstatning for 920 sauer og lam som drept av bjørn i 2007.
I Møre og Romsdal fylke er det hittil i år verifisert totalt 9 bjørneskader på sauer og lam innenfor
kommune Rauma, Nesset og Sunndal. Det ble gitt erstatning for 154 sauer og lam som drept av bjørn i
2007.
Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 4 årlige ynglinger av bjørn for region 6 ikke er
nådd, men anser likevel at felling av inntil 4 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens
overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den
differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre
arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene.
Region 7
Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering:
I region 7 – Nordland er det fastsatt et bestandsmål på 2 årlige ynglinger av bjørn. I 2007 ble det ikke
verifisert yngling av bjørn innenfor regionen.
Bestandssituasjonen for bjørn i region 7 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen i våre naboland. I
Sverige er tildelt kvote for ”skyddsjakt” på bjørn i 2008 på 233 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt
å felle 24 bjørner innenfor Västerbottens län, og 54 innenfor Norrbottens län.
9
I forvaltningsplanen for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende
bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. Området for yngling er avgrenset med
grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig
lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein.
Det er ingen kjent avgang av bjørn i region 7 hittil i år.
Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene:
Aktiviteten av bjørn innenfor region 7 har økt de senere år. Samtidig med dette har skadene som bjørn
har voldt på blant annet sau økt i enkelte områder.
I Nordland fylke er det dokumentert eller antatt 162 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1.
januar 2007 – dd.). Det ble gitt erstatning for 513 sauer og lam som drept av bjørn i 2007.
Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 2 årlige ynglinger av bjørn for region 7 ikke er
nådd, men anser likevel at felling av inntil 1 bjørn i det aktuelle området ikke setter bestandens
overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den
differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre
arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene.
Region 8
Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering:
I region 8 – Troms og Finnmark er det fastsatt et bestandsmål på 6 årlige ynglinger av bjørn. I 2007
ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen.
Bestandssituasjonen for bjørn i region 8 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen i våre naboland. I
Sverige er tildelt kvote for ”skyddsjakt” på bjørn i 2008 på 233 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt
å felle 54 bjørner innenfor Norrbottens län.
I forvaltningsplanen for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende
bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. I områder uten mål om ynglinger av bjørn
ønsker nemnda lisensfelling hvert år uavhengig av om bestandsmålet for regionen er nådd. Området
for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om
arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein.
Det har vært en kjent avgang på 2 bjørner (en hann og en hunn) i region 8 hittil i år. Begge er felt
innenfor Finnmark fylke (i Sør-Varanger kommune) etter vedtak fattet av direktoratet med hjemmel i
viltloven § 14a.
Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene:
Aktiviteten av bjørn innenfor region 8 har økt de senere år. Samtidig med dette har skadene som bjørn
har voldt på blant annet sau økt i enkelte områder.
I Finnmark fylke er det dokumentert eller antatt 85 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1.
januar 2007 – dd.). Det ble gitt erstatning for 275 sauer og lam som drept av bjørn i 2007.
I Troms fylke er det dokumentert eller antatt 53 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar
2007 – dd.). Det ble gitt erstatning for 214 sauer og lam som drept av bjørn i 2007.
10
Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 6 årlige ynglinger av bjørn for region 8 ikke er
nådd, men anser likevel at felling av inntil 5 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens
overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den
differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre
arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene.
Konklusjon
1. Det åpnes for lisensfelling på inntil 12 bjørner i Norge i 2008 fordelt på 2 bjørner innenfor
region fem, 4 bjørner innenfor region seks, 1 bjørn innenfor region syv og 5 bjørner innenfor
region åtte.
Nærmere avgrensninger av kvoter og områder;
1.1. Region 5 - Hedmark;
2 bjørner innenfor et område med følgende områdeavgrensning;
Åsnes, Våler, Elverum og Åmot kommuner vest for Glomma.
Nord-Odal, Stange, Løten, Hamar, Ringsaker, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os
kommuner.
Stor-Elvdal og Rendalen kommuner: Vest for Glomma fra Hovda til Koppang, vest for Rv
30 fra Koppang til Øvre Rendal, nord for vegen Øvre Rendal-Fiskevollen og nord for rett
linje fra Fiskevollen til Jopålskletten.
1.2. Region 6 – Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal;
2 bjørner innenfor Nord-Trøndelag fylke utenfor vedtatt yngleområde for bjørn.
1 bjørn innenfor Sør-Trøndelag fylke.
1 bjørn innenfor kommunene Rauma, Nesset og Sunndal i Møre og Romsdal fylke.
1.3. Region 7 – Nordland;
1 bjørn innenfor Grane kommune vest for E6, Hemnes kommune vest for E6, Vefsn kommune
vest for E6, Leirfjord kommune, Saltdal kommune vest for E6 og Bodø kommune sør for
Saltenfjorden.
1.4. Region 8 – Finnmark og Troms;
Finnmark:
1 bjørn innenfor A-området i Pasvik.
Det åpnes kun for felling i tilknytning til områder med husdyrhold og bebyggelse, dvs,
området som ligger innenfor følgende vannstreng/linje:
Tjærebukta – Sortbrysttjernveien – Stabbursbekken - Ellenelva — Holmenkoia – vassdraget
fra Holmenkoia nordvest til Høvannet — Føllelva —Lille Føllvannet — Sivvannet —
Abborvannet — Gjeddevannet — Biekkanjavrit - Finntjørna— Lille Spurvvannet — Store
Spurvvannet — Store Oksvatnet — Okselva — Lille Oksvannet—Røyrvassbekken —
Langvannet — Okselva — Lille Sameti — Store Sameti — Holmvannet—Korsvannet —
Oddevannet — Låmbåla — Sagvannet — Sagelva — Langfjordvannet —Langvasseid —
Båhjaslahti — Øyvannet — Peskvannet — Krokvannet — Gukkesmåkkejavri—Langvannet —
Gamvannet — Grensemerke 208.
11
2 bjørner innenfor B-området med følgende avgrensning; Hele Varangerøya dvs. områdene
øst for Tanaelva og Tanafjorden i Tana kommune. Områdene i Sør-Varanger kommune som
ligger i B-området, samt hele Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg og Båtsfjord kommuner.
Fellingsområdet omfatter også hele Porsanger kommune.
Troms:
2 bjørner innenfor B-området i Troms fylke. Fellingsområdet omfatter kommunene Salangen,
Bardu, Målselv, Storfjord, Kåfjord og Nordreisa.
2. Andre vilkår:
A. Lisensfellingen omfatter også områder vernet etter naturvernloven der
vernebestemmelsene åpner for dette eller der forvaltningsmyndigheten har gitt
nødvendig dispensasjon.
B. Fellingsperioden er 1. september til og med 15. oktober.
C. Forsøk på felling kan bare skje i perioden fra 1 time før soloppgang til 2 timer før
solnedgang.
D. Lisensfelling av bjørn krever grunneiers tillatelse.
E. Bruk av hund under lisensfellingen er tillatt, med unntak av løs, på drevet halsende
hund.
F. Binne med unge(r), samt hennes unger (uansett alder) er unntatt fra lisensfellingen.
G. Lisensfelling på bjørn etter dette vedtak kan ikke drives som åtejakt. Et åte defineres
som animalsk eller vegetabilsk materiale eller annet som er utplassert eller på annen måte
tilordnet med hensikt å lokke til seg vilt.
H. Direktoratet for naturforvaltning kan til en hver tid stanse lisensfellingen eller endre
fastsatt kvote dersom nye bestandsopplysninger eller opplysninger om irregulær avgang
tilsier det.
Direktoratets vedtak er i stor grad i tråd med rovviltnemndenes anbefalinger både i forholdt til
kvotestørrelser og områdeavgrensninger.
Direktoratet gjør oppmerksom på at all avgang av bjørn innenfor den enkelte region etter at vedtaket er
fattet kan belastes aktuell lisenskvote. Bjørn felt ved lisensfelling belastes ikke kvote for betinget
skadefelling i regionen. Direktoratet har i brev av 30. mai 2008 gitt fylkesmennene betinget
fellingstillatelse på bjørn som kan iverksettes etter gitte vilkår.
Administrasjon og andre vilkår
Lisensfellingsordningen ble lagt om fra jaktåret 2006/2007. De som ønsker å delta på lisensfelling
foretar en særskilt registrering i Jegerregisteret www.jegerregisteret.no. Lisensfelling kan bare utøves
av registrert lisensjeger. For å kunne registrere seg som lisensjeger må en ha betalt jegeravgift for
gjeldende jaktår. Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg jevnlig oppdatert om gjenværende
kvote. Lisensen skal medbringes under felling/fellingsforsøk.
Under lisensfelling på bjørn skal jaktlag og/eller personer som jakter alene ha tilgang til godkjent
ettersøkshund, jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst § 23. Det stilles
ingen ytterligere krav til lisensjeger, utover de krav som følger av forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om
utøvelse av jakt, felling og fangst (se www.lovdata.no). Her står også krav om bl.a. våpen og
ammunisjon.
12
Felling eller forsøk på felling skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Jeger
skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av
biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn,
politiet eller fylkesmannen. Vilt som er avlivet i medhold av viltloven § 12 tilfaller i utgangspunktet
Viltfondet, jf. viltloven § 48. Når det gjelder lisensfelling på bjørn, beholder jeger/jaktlag kjøttet og
skinnet av felt bjørn. Viltfondet opprettholder sin eiendomsrett til prøver og deler av viltet, herunder
kraniet, i samsvar med instruks for ivaretakelse av døde rovdyr som finnes på:
http://nidaros.nina.no/overvaking/instrukser/fallviltinstruks.pdf
Fylkesmannen administrerer lisensfellingen på bjørn og etablerer hensiktsmessige ordninger i forhold
til oppdaterte resultater om felling og gjenstående kvoter. Fylkesmannen gir ytterligere informasjon
knyttet til krav om rapportering fra jeger og informasjon om aktuelle vernebestemmelser.
Fylkesmannen er ansvarlig for gjennomføring av evt. ettersøk av skadet bjørn.
Klageadgang
Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. En
eventuell klage skal fremsettes for direktoratet, jf. forvaltningsloven § 32.
Med hilsen
Janne Sollie Yngve Svarte
Direktør Direktør Artsforvaltningsavdelingen
13
Adresseliste:
Alle fylkesmenn
Alle rovviltnemnder
Alle kommuner i Finnmark fylke
Alle kommuner i Troms fylke
Alle kommuner i Nordland fylke
Alle kommuner i Nord-Trøndelag
fylke
Alle kommuner i Sør-Trøndelag
fylke
Alle kommuner i Møre og Romsdal
fylke
Alle kommuner i Hedmark fylke
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo
Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo
Østfinnmark politidistrikt Rådhussvingen 1 9917 Kirkenes
Vest-Finnmark politidistrikt Postboks 330 9600 Hammerfest
Troms politidistrikt Postboks 6132 9291 Tromsø
Helgeland politidistrikt Postboks 570 8651 Mosjøen
Midtre Hålogaland politidistrikt 9480 Harstad
Salten politidistrikt Postboks 1023 8001 Bodø
Nord-Trøndelag politidistrikt Statens hus 7734 Steinkjer
Sør-Trøndelag politidistrikt 7005 Trondheim
Nordmøre og Romsdal politidistrikt Postboks 244 6501 Kristiansund N
Sunnmøre politidistrikt Postboks 1353 Sentrum 6001 Ålesund
Hedmark politidistrikt Postboks 355 2303 Hamar
Gudbrandsdal politidistrikt Postboks 956 2604 Lillehammer
Den sentr. enh. for etterforskn. og
påtale av øk.krim. og miljøkrim.
Postboks 8193 Dep 0034 Oslo
Statens naturoppsyn Tungasletta 2 7485 Trondheim
Naturvårdsverket
Jord- og Skogbruksministeriet,
Finland
Finnmarkseiendommen
Finnmarkkuopmodat (FeFo)
Postboks 133 9811 Vadsø
Norske Reindriftsamers landsforbund Postboks 508 9255 Tromsø
Sámediggi - Sametinget 9730 Karasjok
Norges bonde og småbrukarlag Øvre Vollgt 9 0158 Oslo
Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 Oslo
Norsk Sau og Geit Postboks 2323 Solli 0201 Oslo
Norges Naturvernforbund Grensen 9B 0159 Oslo
WWF - World Wide Fund For
Nature, Norge
Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo
Foreningen Våre Rovdyr Postboks 195 2151 Årnes
Kommunenes Sentralforbund Håkon VII gt 9 0161 Oslo
Utmarkskommunenes
sammenslutning
v/Advokatfirmaet Hjort DA,
Postboks 471 Sentrum
0105 Oslo
14
Norges jeger- og fiskerforbund Postboks 94 1378 Nesbru
Den norske turistforening Youngstorget 1 0181 Oslo
Norges Skogeierforbund Postboks 1438 Vika 0115 Oslo
NORSKOG Postboks 123, Lilleaker 0216 Oslo
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Postboks 40 7701 Steinkjer