Hver og en av oss har behov for gode, tilgjengelige og tilpassede helsetjenester. For de fleste er det fastlegen som tar vare på oss gjennom livet, og legevakten som sikrer oss hjelp når vi trenger det mer akutt. Det er kommunenes ansvar at alle har en fastlege å gå til i det daglige og at legevakta er der når vi trenger den.

Regjeringen la i mai fram en handlingsplan som skal gjøre det lettere for kommunene å rekruttere og beholde fastleger. Det er mye bra i den handlingsplanen.

Men KS har i lang tid løftet fram legevakt som et av de viktigste områdene i handlingsplanen. Vi er derfor skuffet over at det eneste tiltaket på dette området er å nedsette en ekspertgruppe. For å få en attraktiv legetjeneste i kommunene, er det viktig å se på legenes totale arbeidsbelastning, både på fastlegekontoret, legevakta, i sykehjemmet og i andre legetjenester. Distriktenes utfordringer med å rekruttere og beholde leger kan ikke løses uten at legevakt er en del av løsningen.

Det er utfordrende å organisere legevakt i distrikter med spredt bosetting og lange reiseavstander. Samtidig som det ikke må være for lang reisevei for innbyggerne, må det være tilstrekkelig antall leger for å sikre en forsvarlig vaktbelastning.

Det er utfordrende å organisere legevakt i distrikter med spredt bosetting og lange reiseavstander.

Fastlegen er bærebjelken i legevakta. Fastlegen har i gjennomsnitt 1100 innbyggere på sin liste. I en kommune med 1000 innbyggere, vil det altså være behov for mange flere legevaktleger enn fastleger. For å oppfylle kompetansekravene i akuttmedisinforskriften må det dessuten være en ekstra lege med spesialistkompetanse i bakvakt, dersom legevaktlegen ikke oppfyller kravene.

Regnestykket går ikke opp.

Ved akutt sykdom eller ulykke skal innbyggerne i hele landet være trygge på at hjelpen kommer raskt. Ansvaret for akuttberedskapen er delt mellom kommunene og staten.

Akuttberedskapen kan naturlig nok ikke organiseres likt over hele landet. I Bergen ligger sykehuset en liten tur unna for de fleste, mens turen til sykehuset i Finnmark kan ta timevis.

KS er opptatt av at innbyggerne i distriktene ikke bare skal ha en god legevakt, men også ha bedre tilgang til sykehus. I områder der ambulansetjenesten sentraliseres, blir det enda mer press på legevakta. I dag er de fleste utrykningene til det kommunale brannvesenet helserelatert, og langt oftere enn før er det brannvesenet som kommer først til et ulykkessted.

Vi må løfte blikket og se hele den akuttmedisinske kjeden i sammenheng. I Telemark er de godt i gang. Der samarbeider kommunene og sykehuset. De er opptatt av at ingen ledd er viktigere enn et annet, og at pasientens hensyn alltid skal komme først. Vi bør ta lærdom av slike lokale utviklingsprosjekt, og jobbe sammen for å få en mer effektiv og sammenhengende akuttmedisinsk kjede over hele landet. Ikke minst er Helsefelleskapene, der kommunene og sykehus samarbeider sammen med fastlegene, viktige i dette arbeidet.

KS og Legeforeningen har tidligere inngått en tariffavtale som balanserer alle de ulike hensynene som må tas, for å sikre legevakt i alle kommuner. Avtalen er en del av årets lønnsoppgjør i kommunal sektor, og forhandlingene mellom KS og Legeforeningen startet 3.september.

KS mener at hvis vi fortsatt skal kunne ha en fastlegeordning, må vi bruke landets samlede legeressurser på best mulig måte. Vi ønsker å legge til rette for en forsvarlig arbeidsbelastning for legene. Skal vi få til en trygg og bærekraftig ordning må vi ta noen strukturelle grep som staten, Legeforeningen og KS må samarbeide om.

Bedre organisering av legevakt og hele akuttkjeden er viktig for at vi skal oppnå tilstrekkelig og stabil tilgang til leger i kommunehelsetjenesten. Bare slik kan vi sikre at hver og en av oss også i fremtiden får den hjelpen vi har behov for. Regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten er en opptrappingsplan. KS mener at satsing på legevakt må prioriteres, og håper både staten og Legeforeningen vil samarbeide med oss for å finne gode og bærekraftige løsninger til gode for oss alle.