Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må gjøre mer for barna

Antall fattige barn øker.

Vi har et ansvar for å løfte barn ut av fattigdom. Foto: Jan Haas / NTB scanpix

Flere barn lever i fattigdom i Norge. Det viser tall fra som Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) offentliggjorde tidligere denne måneden. Ifølge Bufdir øker antallet fattige barn raskere enn tallet på fattige voksne.

101.325 barn lever nå i familier som har det som på fagspråket kalles «vedvarende lav inntekt», som er en inntekt som er 60 prosent av medianinntekten. Det betyr at hvert tiende barn i Norge er fattig.

Fattigdommen øker i 250 kommuner, mens den går ned i 140 kommuner. Og mens landsgjennomsnittet er på 10,3 prosent, er flere store byer blant de med flest fattige barn. I Drammen er andelen fattige barn 18,6 prosent. I Oslo er andelen fattige barn 17,6 prosent.

Ser vi bak tallene er det noen familier som peker seg ut: Barn i familier hvor forsørgerne har lav eller ingen yrkestilknytning, barn i familier der hovedforsørgeren har lav utdanning, barn i familier med enslig forsørger og barn med innvandrerbakgrunn.

Når et barn er fattig i Norge, betyr ikke det at det ikke finnes nok mat. Fattigdom blir definert ut fra et relativt fattigdomsmål. Likevel sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon at de ansatte i organisasjonen stadig oftere møter barn som kommer sultne til deres aktiviteter.

Annonse

«Utviklingen går helt klart i feil retning. På 17 år har det vært en tredobling av antallet fattige barn i Norge. Det er dramatisk", sier Hvambsal til Dagsavisen. Hun peker på at barnefattigdommen i Norge har blitt tredoblet til tross for innsatsen som er lagt ned for å motvirke barnefattigdom. Hvambsal etterlyser derfor konkrete tiltak i de områdene behovene er størst, også fordi det ser ut til å være en sammenheng mellom fattigdom og frafall i den videregående skolen.

Å vokse opp i en fattig familie i Norge kan være skambelagt. Dagens krav til reiser, klær og moro kan gjøre at voksne, barn og unge kvier seg for å si fra når det tar av med forventninger til ferier, bursdager og nytt superutstyr til langrennstreningen.

Samtidig er det en påminnelse om hvor viktig det er at fritidsaktiviteter, som idrett og musikk, er så inkluderende som overhodet mulig, også for dem som ikke kan betale dyre kontingenter.

Å bekjempe barnefattigdom burde være mulig i «verdens rikeste land». Men som Ap-politiker Sylo Taraku påpeker i Drammens Tidende handler ikke barnefattigdom bare om en god oppvekstpolitikk. "Fattige barn er barn av fattige foreldre", skriver Taraku.

Arbeid og utdanning er en åpenbar veg ut av fattigdommen. Et annet tiltak som bør vurderes, er å øke barnetrygden. Denne har stått på stedet hvil i 22 år, og med kostnadsveksten vi har hatt i Norge, burde den vært justert.

At flere barn er fattige, er en trist utvikling for samfunnet vårt. Men vi kan gjøre noe med det.

Neste artikkel

En bit overgrep i lomma