Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venstres påvirkning av bondetilbudet

Venstres André N. Skjelstad mener statens tilbud i jordbruksoppgjøret bærer preg av at Venstre har kommet i regjering. Spørsmålet er om den indirekte effekten er større enn den direkte.

Venstre: Næringspolitisk talsperson André N. Skjelstad. Foto:

Som kjent tilbyr staten bøndene en jordbruksavtale med en økonomisk ramme på en milliard kroner, hvorav 670 millioner kroner er økte bevilgninger over statsbudsjettet.

Det er lenge siden vi har sett et åpningstilbud fra staten på dette nivået. Senest det skjedde var i 2013, det siste året de rødgrønne satt ved makten. Den gangen var imidlertid bevilgningen over statsbudsjettet vesentlig lavere, mens prisuttaket i markedet var desto høyere.

I et intervju med Nationen mener Skjelstad at både de økte økonomiske rammene og satsingen på klima og miljø i tilbudet viser at Venstre ikke lenger er i opposisjon.

Med andre ord, Venstre har ifølge Skjelstad påvirket landbrukspolitikken til regjeringen i en for bøndene positiv retning.

Det er ingen tvil om at Venstre representerer et annet syn på landbrukspolitikk enn Frp og Høyre. I foregående periode ble det brudd i forhandlingene mellom bøndene og staten to ganger. Begge gangene bidro Venstre til å styrke sluttresultatet i Stortinget. Første gang, i 2014, i kompaniskap med KrF. I fjor ved å definere den økonomiske ramma et sted mellom regjeringens opplegg og den øvrige opposisjonens.

Det er positivt om Venstre, i tråd med denne tradisjonen, kan påvirke politikken til regjeringen i mer landbruksvennlig retning.

Oppsummert

Påvirkning

1 Tilbudets høye ramme viser at Venstre har kommet i regjering, ifølge partiets næringspolitiker, André N. Skjelstad.

Kostnader

2 Hvor høyt er tilbudet egentlig, når vi tar hensyn til kostnadsvekst og trange markeds­muligheter?

Mer KrF

3 Dessuten kan vissheten om at det er KrF som nå avgjør flertallet ha vel så stor effekt på tilbudet.

Annonse

Det er likevel for lettvint å la Venstre «ta æren» for at staten har lagt en høy sum på forhandlingsbordet. For det første kan et stilles spørsmål om hvor godt tilbudet egentlig er. Summen må nødvendigvis bli høy for å kompensere for stor kostnadsvekst og for svake markedsmuligheter. Med det tilbudet som ligger på bordet, vil inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper fortsatt øke i kroner og øre. Det er ikke engang realistisk å oppnå lik prosentvis inntektsutvikling som andre grupper.

Dernest kan en stille spørsmål ved om effekten av at Venstre sitter i regjeringen egentlig er vel så stor indirekte som direkte. Regjeringen er i mindretall. Høyre og Frp kan ikke lenger danne flertall med Venstre alene. Regjeringen må finne støtte hos flere, i dette tilfellet KrF.

Det er ikke mulig å vite hvilken konkret påvirkning Venstre har hatt på tilbudet, slikt foregår internt. Men vissheten om at det ikke lenger er Venstre som definerer det landbrukspolitiske flertallet i regjeringen, men KrF, må antas å ha blitt tillagt betydelig vekt.

Slik sett har Skjelstad ordene sine i behold. Venstre påvirker landbrukspolitikken, men kanskje ikke akkurat sånn som han har tenkt.

Neste artikkel

Venstres ledertrio skal sondere med KrF