Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Valgordningen er i spill

Den norske valgordningen sikrer distriktene større representasjon på Stortinget enn om hver stemme talte likt. Dette kan stå for fall.

Stortinget: Distriktene er overrepresentert. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix
Stortinget: Distriktene er overrepresentert. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

I den norske valgloven er areal en faktor som telles ned når antallet stortingsrepresentanter skal fordeles på fylkene. En kvadratkilometer teller 1,8 ganger så mye som en innbygger. Det innebærer at distriktsfylker med større areal enn folketall, slik som Finnmark, Nord-Trøndelag, Nordland, Oppland, Hedmark og Troms, har større representasjon på Stortinget enn de ellers ville hatt.

For eksempel har Finnmark fem stortingsrepresentanter i dag. Om arealfaktoren ble fjernet, ville fylket bare stått igjen med to.

Denne vektingen av areal skal sørge for at også distriktene har skikkelig representasjon i landets lovgivende forsamling. Tilhengere av denne ordningen har pekt på at i et velfungerende demokrati må også minoritetsinteresser sikres innflytelse.

På den andre siden bryter denne vektingen til fordel for distriktene med prinsippet om at hver stemme skal være like mye verd. Det står betydelig færre velgere bak en stortingsrepresentant i Finnmark enn bak en representant fra Oslo. Dette kan oppfattes som udemokratisk.

Annonse

Valgordningen blir med jevne mellomrom justert, senest rundt årtusenskiftet. I fjor oppnevnte regjeringen et nytt valglovutvalg som skal lage forslag til ny valglov og vurdere endringer i valgordningen innen utgangen av neste år.

Et av utvalgets medlemmer, valgforsker Bernt Aardal, sier til Nationen at denne arealfaktoren er en av ordningene utvalget vil vurdere. Selv går han inn for å avskaffe den, da han mener den bryter med det sentrale demokratiske prinsippet om at alle stemmer skal telle likt. Aardal avviser ikke at areal kan være en akseptabel faktor i en ny valgordning, men mener at dagens system skaper et for stort avvik mellom representasjon og folketall.

Valglovutvalget vil også vurdere selve valgkretsene, ettersom regioninndelingen nå blir endret. Dette kan medføre større valgkretser, som igjen kan svekke representasjonen i de «grisgrendte» fylkene som slås sammen med mer folkerike fylker.

En kombinasjon av større valgkretser og en redusert vekting av areal kan bety en betydelig sentralisering av representasjonen til Stortinget.

I et moderne, liberalt og raust demokrati bør det være rom til et mangfold av interesser, også i landets øverste folkevalgte organ. I Norge har distriktsinteresser tradisjonelt hatt en sentral posisjon. Det har tjent landet godt. Skal vi sikre en fortsatt balansert utvikling av landet, bør distriktene være godt representert i Stortinget.

Neste artikkel

Bidens ledelse er mer solid enn Hillarys var i 2016