Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Syk sommer trenger friske midler

Et flertall på Stortinget krever tilleggsbevilgninger til bønder som er tørkerammet. Det haster med å avklare den økonomiske krisehjelpen.

Klar tale: Steinar Reiten (KrF, til høyre) under Bondelagets landbruksdebatt under Arendalsuka tirsdag kveld. Foto: Sivert Rossing

Da næringspolitikere fra fem partier stilte til landbruksdebatt i Arendal forleden, ble det slått fast at et flertall på Stortinget forventer at det gis ekstra bevilgninger til jordbruket i forbindelse med årets tørkekrise.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale har pekt på at dagens ordning for avlingsskadeerstatning medfører at det vil bli utbetalt over en milliard kroner i erstatninger. KrFs Steinar Reiten synes ikke økte erstatningsutbetalinger er relevant å ha med i regnestykket når en økonomisk krisepakke nå skal utformes. Det må friske midler på bordet for å løse utfordringene næringen står overfor, fastslo han i debatten.

Også Sps Geir Pollestad og Aps Terje Lien Aasland var tydelige på at det må komme bevilgninger utover erstatningsutbetalingene i krisepakken. I løpet av sommeren har både SV og MDG stilt seg bak kravet om å tilføre ekstra penger til tørkerammede bønder.

Det er et klokkeklart signal til landbruksministeren i forkant av forhandlingene om en krisepakke mellom departement og bondeorganisasjonene. Det vil ikke være tilstrekkelig med økte erstatningsutbetalinger eller omdisponeringer innenfor jordbruksavtalens rammer. Det må mer penger til, om stortingsflertallet skal bli fornøyd.

Annonse

Oppsummert

Krisesommer

1 Ingen nålevende person har opplevd lignende krise for norsk matproduksjon som årets tørkesommer.

Ekstraordinære tiltak

2 Den svært alvorlige situasjonen avkrever ekstraordinære politiske tiltak. Hvis ikke vil problemene eskalere.

Flertall

3 Flertallet på Stortinger gir utvetydige signaler til regjeringen om at krisepakken må inneholde friske midler.

Pengene må dessuten på bordet raskt. Dette er en krise hvis skadeomfang kan eskalere dramatisk dersom den fører til massiv nedslakting av husdyr. I så fall vil problemene og de økonomiske tapene forplante seg videre i flere år framover. Bøndene trenger å bli gjort trygge på at de har økonomi til å skaffe dyrene fôr gjennom vinteren. Den tryggheten må de naturligvis få før dyrene er sendt til slakteriet.

Enkelte har stilt spørsmål ved om det er riktig å yte krisehjelp til selvstendige næringsdrivende som uansett må regne med at produksjonen påvirkes av årlige variasjoner i været. På samme måte som vintersportsteder opplever omsetningssvikt dersom snøen uteblir, må bøndene ta høyde for avlingssvikt i dårlige år, hevdes det.

Til disse er det fristende å vise til Steinar Reitens beskrivelse av situasjonen: «Jeg tror faktisk vi må tilbake til nødsårene under napoleonskrigene for å finne tilsvarende. Da spiste folk barkebrød. Det hadde blitt sultkatastrofe hvis vi ikke bodde i et industrialisert land».

Dette er ord som bør mane til ettertanke. Klimaendringer gjør at vi ikke kan ta mat med den samme selvfølge som tidligere. Norge er heller ikke alene om å være rammet.

Årets tørkesommer har gitt oss en helt ekstraordinær krisesituasjon. Krisen må løses med ekstraordinære tiltak.

Neste artikkel

Bekymringsverdig bondeutvikling