Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Svinepesten må temmes

Vi påminnes stadig om verdien av et rent norsk landbruk og grensevern. Villsvin bør være fritt vilt.

Dyre i kosten: Villsvin ødelegger skog og avlinger. Foto: Lennart Hansson
Dyre i kosten: Villsvin ødelegger skog og avlinger. Foto: Lennart Hansson

123.000 griser er avlivet i russiske Kaliningrad, etter utbrudd av afrikansk svinepest. Sykdommen er 100 prosent dødelig, og er utbredt i Estland, Latvia, Litauen, Polen og Ukraina.

Fredag ble det påvist svinepest også i Belgia. Tidligere er pesten påvist på et slakteri i Murmansk 200 km fra norskegrensen.

– Vi ser svært alvorlig på utviklingen og følger den nøye, sier fagansvarlig Carl Andreas Grøntvedt ved Veterinærinstituttet til Aftenposten. Både Mattilsynet og Norges Bondelag har advart mot import av fôr fra disse landene.

Den fremste smittesprederen er villsvin. Villsvinet etablerer seg nå i Norge. Om få år kan det være 100.000 av dem, advarer Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Danskene bygger et gjerde mot Tyskland for å stoppe smitten. Svenskegrensen er mer krevende å passe på.

Villsvinet er også et attraktivt jaktmål. Hvalers ordfører Eivind Norman Borge peker på næringsmulighetene som ligger i villsvinjakt. Han mener villsvin må forvaltes som en ressurs og ikke bare som skadedyr. Borge og tror mange grunneiere vil tjene mer på villsvin enn de taper på avlings- og skogskade.

Annonse

Dette er etter vårt syn feil tankegang. For det første vet vi at invaderende villsvin er smittebærere. De kan dermed skade langt flere enn grunneierne i den skogen de oppholder seg.

For det andre er det en tendens til å overdrive verdien av nåtidig jaktinntekt opp mot fremtidig tapt skogsinntekt. Mekanismen er kjent fra elgjakta, der NMBU-professor Knut Solbraa har påpekt at en overtallig elgstamme på langt nær kaster så mye av seg at det rettferdiggjør skogskadene som stammen forårsaker. Men utsikten til rask fortjeneste fortrenger tanken på det langsiktige tapet.

Også villsvin gjør stor skade på skogen. Når de graver opp røtter og klør seg mot trær, åpnes treet for råteskade.

For det tredje vil skadene og inntektene fra en villsvinbestand fordeles skjevt. Den bonden som får innmark og avling endevendt og ødelagt av villsvin er gjerne ikke samme grunneier som tjener på villsvinjakt.

I lys av den alvorlige smitteutviklingen i Europa kan det bare finnes ett svar på invaderende villsvin langs svenskegrensen fra Østfold og nordover: Nedskyting. Så må det gjerne organiseres slik at grunneierne tjener penger på jakta. Uansett om villsvin blir fritt vilt, vil det nemlig komme nye svin over fra Sverige hvert år.

Oppsummert

Stort problem

1 Hundretusener av svin er avlivet i Russland etter utbrudd av smittsom svinepest.

Krysser grensen

2 Smitten spres med villsvin, som blir stadig vanligere langs svenskegrensen.

Nullvisjon

3 Villsvinjakta bør ikke begrenses. Skadene på natur og smittevern er for store.

Neste artikkel

Ingen skal ha kollektiv straff