Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sunt og markedsvennlig

Bruken av antibiotika i Norge går ned, både hos mennesker og dyr. Det er godt nytt for folkehelsa, og for markedsposisjonen til norsk kjøtt.

Trivielle sykdommer kan komme til å bety døden. Ikke bare i katastrofefilmer, men i virkeligheten. Menneskeheten utsettes for stadig mer antibiotika. Det bidrar til å gjøre bakterier motstandstyktige mot mange typer medisin.

Men tiltak virker. Fra 2012 til 2016 ble antibiotikabruken redusert med 16 prosent. Legenes utskriving av resepter på antibiotika sank med nær 25 prosent i samme periode, viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet.

Data for antibiotika og infeksjoner ved norske sykehus og sykehjem viser lav forekomst av resistente mikrober i Norge, sammenlignet med andre land. Forekomsten av smittsomme sykdommer fra resistente bakterier er lav, men økende. Det er ingen grunn til å trappe ned arbeidet mot resistens.

Det gjelder også i matvaredisken. Antibiotikabruken hos verdens produksjonsdyr er enorm. Her er Norge best i klassen. Målt i mg per PCU, som viser mengden antibiotika fordelt på biomassen av produksjonsdyr, har Norge en verdi på 2,9. Sverige står på 11,8. Spania, som er verdens tredje største eksportør av svin, står på 402, ifølge European Medicines Agency.

Når vi i hittil i år har importert 318 tonn svinekjøtt fra Spania, er det i realiteten resistens vi importerer. Ikke nøvendigvis som antibiotika i det importerte kjøttet, men i form av resistens i de besetningene i Spania som trengs, og som gir medisin, for å produsere det vi importerer.

11.000 tonn er importert fra Tyskland, som bruker 34 ganger så mye antibiotika som Norge per kilo kjøtt.

Oppsummert

Farlig resistens

1 Når bakteriene trenes opp til å tåle antibiotika, kan vi dø av lungebetennelse.

Folk og fe

2 Norge kutter medisinbruken til folk. I fjøset er vi best i verden. Matimport er også import av medisinbruk.

Må utnyttes

3 Billig kan norsk mat aldri bli. Vi må utnytte de markedsfortrinn vi har, hjemme og ute.

Annonse

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) understreker at lavest mulig antibiotikabruk er en innbygd verdi i norsk kjøtt. Det er et salgsargument for norsk mat i utlandet. I kampen mot serrano- og parmaskinke har norske svinelår ren samvittighet.

Antibiotika-tallene er også et argument for sjølforsyning og lavest mulig import inn til Norge. I handledisken på Svinesund ligger det kjøtt som har én ting til felles: Den er mer medisinbasert enn i Norge. Norske forbrukere bør i større grad få klar beskjed om hva det er de henter billig hjem til kjøleskapet, både av landbruksnæringen og myndighetene.

Forbrukerne bør også få beskjed om hvilke medisinmengder som står bak de enkelte kjøttslagene i norsk matproduksjon.

Norske matprodusenter har ikke forutsetninger for å konkurrere om pris i det internasjonale markedet, men når det gjelder kvalitet, sunnhet og helse – har norske produsenter et klart fortinn.

Neste artikkel

Venstres påvirkning av bondetilbudet