Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sukkeravgiften trenger avklaring

Regjeringens omstridte avgift på noen sukkerholdige produkter er slepphendt politisk håndverk. Her må det ryddes opp, og fortrinnsvis før ESA ender med å gjøre jobben.

At salget av godteri går ned i Norge, er ikke i seg selv et godt argument mot en sukkeravgift. Å redusere forbruket av sukker er bra for folkehelsa og en god investering for fellesskapet.

Så hvis en sukkeravgift oppnår det, eller i alle fall klarer å samle inn penger som kan brukes til å styrke annen helseinnsats, er det ingen grunn til å tordne mot den.

Problemet med Solberg-regjeringens sukkeravgift er at den ser ut til å ramme vilkårlig og urettferdig. Klagene fra blant andre Hval Sukkerfabrikk, NHO Mat og Drikke og Orkla virker troverdige. De mener avgiften kom for fort, er for ukonsentrert, og framstår som et venstrehåndsarbeid som grådig grafser penger uten på noen måte å nærme seg det folkehelsemålet som kanskje kunne forsvare den.

Oppsummert

Skivebom

1 Regjeringens sukkeravgift, som ble innført etter et budsjettkompromiss i fjor, rammer vilkårlig og ikke spesielt effektivt.

Pinlig

2 Noen sukkerprodukter slipper billig unna, grensehandelen øker og handelsstanden klager sin nød. Det burde ikke regjeringen trives med.

Må fikses

3 Flere aktører har klaget Norge inn for ESA, som kan ende med å gripe inn mot avgiften. Det ville vært bedre om regjeringen kunne reparere den på egen hånd.

Nå skal det sies at det er langt fra usannsynlig at det ikke er mulig å lage en sukkeravgift sukkertøyprodusentene ville ha jublet over. Men de som krever at avgiften må endres, har faktisk noen gode argumenter på sin side.

Annonse

Avgiften kom 1. januar i år. Etter et budsjettforlik mellom Frp, Venstre, KrF og Høyre la regjeringen en avgiftsøkning på 83 prosent på sjokolade- og sukkervarer og 42,3 prosent på alkoholfrie drikkevarer. Ikke av helsehensyn, men for å få penger inn i statskassa. Skatteletter og andre store minusposter på statsbudsjettet betaler seg ikke selv.

Men det er åpenbart at sukkeravgiften ble valgt fordi det også er et helseaspekt involvert. Derfor må den måles på om forbruket faktisk går ned. Gjør det det? Grensehandelen med Sverige har i alle fall økt med 3,9 prosent de siste årene. og svenske Maxgodis, som selger godteri på nett, har meldt om en omsetningvekst på 260 prosent siden avgiften ble innført. Det er fortsatt bare en dråpe i det norske sukkerhavet, men det er et faresignal.

Både Hval og NHO Mat og Drikke har klaget avgiften inn for Eftas overvåkningsorgan ESA. Argumentet er at avgiften er konkurransevridende. Dermed er den i strid med EU-regelverk også Norge er forpliktet til å følge gjennom sitt EØS- og Efta-medlemskap.

For å bevise konkurransevridning, sammenligner klagerne for eksempel produktet "sjokoladekjeks" med produktet "sjokolade med kjeks". Sjokoladekjeksen er et bakverk og slipper avgiftsøkningen. Sjokoladen med kjeks gjør det derimot ikke.

I et intervju med Nationen sier ESA-direktør Gjermund Mathisen at han ikke kan si om ESA kan avklare saken før statsbudsjettet legges fram 8. oktober. Derfor kan saken i teorien være løst før ESA konkluderer.

Og det er åpenbart at det trengs en løsning. Det er ikke sikkert at løsningen vil være å fjerne avgiften, selv om det er det sukkervareprodusentene vil. Men avgiftens innretning trenger helt åpenbart betydelig mer arbeid.

Neste artikkel

Nå er det trendy å tape penger på landbruk