Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sukkeravgiften må endres

Det er ingen vits i å tviholde på en sukkeravgift som ikke gjør befolkningen sunnere.

Kritisk til sukkeravgiftinnretningen: Orklas konsernsjef Peter A. Ruzicka. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Kritisk til sukkeravgiftinnretningen: Orklas konsernsjef Peter A. Ruzicka. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Vi begynner nå å se konsekvensene av de store økningene i sukkeravgiften som kom fra nyttår. Før helgen leverte Orkla ASA kvartalsresultat, og selskapet opplyser at salget i Norge i år er svakere enn i fjor. Orkla Confectionery & Snack leverte et resultat som er 8,1 prosent dårligere enn samme periode i fjor.

I seg selv er det nyttig og sunt å avgiftsbelegge usunne produkter, som sjokolade og andre sukkerholdige varer. Men da må avgiftene målrettes mot nettopp det de skal ramme; usunne varer, og det må faktisk påvises at avgiftene fører til et lavere konsum av de samme usunne varene.

Problemet med sukkeravgiften er at vi ikke vet om folk har blitt litt sunnere siden nyttår. Riktig nok melder Orkla om et lavere salg av sjokolade og andre sukkervarer, men når vi vet at netthandelen og svenskehandelen er økende, har vi ingen som helst indikatorer på at den kraftige økningen i avgiften fungerer etter hensikten.

Staten får inn bortimot to milliarder mer i avgifter fra norsk næringsmiddelindustri, som allerede er sterkt konkurranseutsatt fra import, nett- og grensehandel. Så er også avgiftene på sjokolade og sukkerholdige varer først og fremst begrunnet med at staten trenger inntekter.

Annonse

Oppsummert

Avgiftsøkning

1 Fra nyttår ble sjokolade- og sukkervareavgiften økt med 83 prosent, og sukkeravgiften for alkoholfri drikke økte med 40 prosent.

Redusert salg

2 Konsekvensen er at norske produsenter har fått redusert salg, mens grensehandelen og netthandelen har økt.

Trenger endring

3 Avgiftsøkningene kom som en politisk hestehandel. Det er på tide å gjøre de mer treffsikre.

Sukkeravgiften må innrettes slik at den faktisk skattlegger usunne produkter. Per nå er det slik at den også rammer sukkerfrie produkter, som skal være et sunnere alternativ. Konsernsjef Peter A. Ruzicka i Orkla opplyser også at 60 prosent av alle sukkerholdige varer vi får i oss har avgift. Andre varer med mye sukker, som for eksempel råmarsipan, kan derimot være unntatt sukkeravgift.

Avgiftsøkningen kom i stand bare noen få uker før nyttår. Den var først og fremst et resultat av politisk hestehandel. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har blant annet vist til reduksjon i maskinskatten som et eksempel på at han mener at industrien tar feil. Men industriens problem er at endringene i sukkeravgiftene ble innført i løpet av kort tid, uten at det ble kompensert direkte på andre måter.

Når Hval sjokolade i mai meldte om at en tredel av selskapets ansatte var permittert på grunn av tapt salg som følge av innføring av sukkeravgiften, viser det med all tydelighet at regjeringens avgiftspolitikk for næringsmiddelindustrien ikke virker.

De siste årene har Orkla investert store midler i Norge. Nå melder Ruzicka at interessen for ytterligere satsing er mindre. Om Orkla klarer å "true seg" til endringer i sukkeravgiften er usikkert. Uansett er det på tide at regjeringen tar grep. Vi trenger en skikkelig utredning av avgiftene, og hvordan de kan innrettes for å faktisk bli målrettede.

Neste artikkel

Slik svarar Bollestad på kritikken mot pelsdyr-kompensasjonen