Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statsbudsjett for byene

Det går ikke distriktenes vei når Venstre og høyrepartiene skal budsjettere for 2019.

Samtidig som regjeringen og KrF gjennomfører regionreformen, kutter regjeringen i de regionale utviklingsmidlene. Dette bygger opp under opposisjonens argumentasjon. De nye, store regionene kan vise seg å bli luftslott. Istedenfor nye oppgaver blir det færre penger. Bredbåndssatsingen stopper opp. Det samme gjør satsingen på skogplanting og -gjødsling.

Dagpendlere må betale om lag 100 millioner kroner mer i skatt for kostpenger og kjøregodtgjørelse. Dette klinger ikke godt for en distriktsbefolkning som allerede ser rekordhøye drivstoffpriser og møter stadig nye bomstasjoner.

Finansminister Siv Jensen (Frp) påpeker at kommunenes inntekter over statsbudsjettet vokser med en milliard kroner ut over økningen i befolknings- og pensjonsutgiftene. Storparten av denne milliarden må ifølge kommunene forventes å gå med til økte rentekostnader og økt bemanningsnorm i barnehagene. KS mener forståelig nok at kommunenes handlingsrom for lokal tilpasning begrenses unødvendig gjennom statlige normer og krav.

Annonse

Samtidig som overføringene vokser, mister kommunene andre inntekter og får nye kostnader. Skattesatsen på kommunal eiendomsskatt kuttes fra 7 til 5 promille. Samtidig øker den statlige grunnrenteskatten på vannkraft. Det øker kostnadene for vannkraftkommunene til fordel for staten. Samtidig vil regjeringen senke skattesatsen for person- og bedriftsbeskatningen, som går til kommunene.

Det er verdt å merke seg at klimaendringene stresser norsk økonomi. Ifølge Statistisk sentralbyrå stanset veksten i BNP opp i sommer. Tørken i landbruket pekes ut som hovedårsak. Da burde regjeringen ha fulgt opp signalene fra Stortinget om å la norsk landbruk få skattefritak for penger investert i klimatiltak. Skattefrie klimafondsavsetninger i jordbruket passer som hånd i hanske i det grønne skatteskiftet Venstre ellers er så opptatt av å snakke om.

På plussiden i årets forslag til statsbudsjett er å merke seg mer penger til distriktsbutikkene gjennom Merkur-programmet, og en fortsatt betydelig satsing på samferdsel og forsvar. Det tjener distriktene og det tjener landet.

Venstres parlamentariske leder Terje Breivik har rett når han sier at dersom opposisjonen lover mer til alt, lover de i realiteten ingenting. Det må likevel være mulig å spørre om ikke staten og sentrale strøk burde fått litt mindre, og distriktene og de lokale enhetene litt mer i årets forslag til statsbudsjett. Det er slikt vi bruker å kalle distrikspolitikk.

Oppsummert

Luftslott

1 De nye regionene får mindre penger, ikke flere oppgaver av regjeringen.

Styres

2 Normkrav, skatt og regulering spiser opp kommuneløftet i det foreslåtte statdsbudsjettet.

Savner distriktsvri

3 Forsvar og samferdsel redder ikke distriktsprofilen til budsjettet. Den må Stortinget fikse.

Neste artikkel

Ras i regnearket