Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Snever forsvarsdebatt

Norsk forsvarsdebatt handler om prosentregning, om hvor stor andel av brutto nasjonalproduktet vi bruker på våre militære styrker. Det er en altfor snever debatt.

Foto: Lise Åserud
Foto: Lise Åserud

Norsk forsvars- og beredskapsdebatt kan av og til være underlig å følge med på. Nå sist under Høyres landsmøte i helga sto striden om hvor stor prosentsats av brutto nasjonalprodukt (BNP) som brukes på Forsvaret.

I dag bruker Norge 1,56 prosent av BNP på Forsvaret. Utålmodige forsvarsvenner i Høyre mener dette er for langt unna Nato-målet om 2 prosent innen 2024, som ble satt under toppmøtet i Wales i 2014.

Norsk beredskap handler imidlertid om mye mer om hvor mange milliarder kroner vi bruker på kuler, krutt og soldater. En åpenbar trussel mot norsk sikkerhet i framtida er verdens matvaresituasjon. Vi beveger oss mot ni milliarder innbyggere i verden, og må øke matproduksjonen med mellom 50 til 70 prosent. Samtidig vet vi at det er knapphet på nytt jordbruksareal, og de arealene verden har, kan bli mindre produktive på grunn av klimaendringer.

Det er en enkel analyse å forutsi at dette vil sette verdens matforsyning under et stort press i framtida. Likevel er matvaresikkerhet så godt som fraværende i norsk beredskapsdebatt. Vi hører sågar ledende politikere reise tvil om nødvendigheten av å bygge opp beredskapslager for korn, et av de enkleste og rimeligste tiltakene for å styrke matberedskapen.

Det virker å være en utbredt oppfatning at Norge har så stor kjøpekraft at vi uansett kan kjøpe oss ut av en matvareknipe. Men en bør være klar over at land som India og Kina samlet vil utgjøre 40 prosent av verdens befolkning, men med en langt mindre andel av verdens jordbruksareal. Ingen må være i tvil om at disse landene vil gjøre alt som står i sin makt til å brødfø egne befolkninger. I en tilspisset kamp om knappe matressurser, er det ikke gitt at norsk kjøpekraft strekker til.

Oppsummert

Forsvar

1 Norsk forsvarsdebatt handler som oftest om hvor mye penger vi bruker på våre militære styrker.

Utvide

2 Forsvars- og beredskapsdebatten bør utvides til også å handle om forsyningssituasjonen for mat.

Knapphet

3 Vi vet at det vil bli knapphet på mat i verden i framtida. Norsk matsikkerhet må styrkes, og arbeidet må starte nå.

Annonse

Uansett er det en moralsk komponent i dette. Vi kan i anstendighetens navn ikke kjøpe mat fra land som ikke har nok til å mette egne innbyggere.

Norsk matsikkerhet må styrkes. Vi kan ikke fortsette å bygge ned våre begrensede jordbruksarealer. Å anlegge en fabrikk som foredler matprodukter på matjord, slik Norsk Kylling er i ferd med å gjøre i Orkdal, er et himmelropende paradoks.

Norsk selvforsyningsgrad er på rundt 40 prosent. Det er for lavt. Vi må utnytte de ressursene vi har. Da kan vi heller ikke fortsette å importere fôrråvarer til norske dyremager i stor stil. Norsk soyaimport legger beslag på enorme arealer i utlandet.

Arbeidet må begynne i dag. Det første vi kan gjøre, er å inkludere mat som en naturlig del av norsk forsvars- og beredskapsdebatt.

Neste artikkel

Betongbransjen meiner siloen i Stavanger bør stå