Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Selvforsyning, kjøtt og klima

Skal selvforsyningsgraden vår opprettholdes, og helst økes, må vi godta at matproduksjon fører til utslipp av klimagasser.

Sauer på beite - et klimaproblem? Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Sauer på beite - et klimaproblem? Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Også jordbruket må bidra når klimagassutslippene i Norge skal ned. Men hvordan og hvor mye gjenstår fremdeles å bli enige om. Dessverre har debatten kjørt seg inn i et spor der kjøttkutt ser ut til å være eneste saliggjørende tiltaket, oftest uten at man ser på konsekvensene.

Den enkle løsningen er å slakte ned kuer og sauer – drøvtyggere som slipper ut klimagassen metan. Slaktes halvparten av kuene og sauene i Norge, vil det norske jordbrukets andel av klimagassutslippene gå ned. Men en sannsynlig konsekvens vil være at vi eksporterer klimagassproblemet til utlandet, slik vi har gjort for mye av det vi kjøper.

Vi må ha et større perspektiv på jordbrukets rolle. Et helhetsbilde må være så korrekt som mulig for at jordbrukets kuttbidrag blir de riktige.

Framtiden i våre hender (FIVH) mener kjøttforbruket i Norge må halveres.

Samtidig står jordbruket overfor sitt eget paradoks: Dess mer effektiv melkekua blir, dess færre melkekuer trenger vi. Og færre kuer fører som kjent til færre kalver. Kombinasjonskua – ei ku som både produserer melk og kjøtt – kommer bedre ut klimamessig enn ei ammeku som "bare" produserer kjøtt.

Annonse

Leder Anja Bakken Riise i FIVH sier til Nationen at "Det går an å dyrke meir belgvekstar, korn, frukt og grønsaker som kan gå rett til menneskemat, men i dag går ca. 95 prosent av subsidiane direkte eller indirekte til husdyrproduksjon. Bøndene gjer naturlegvis det som løner seg mest."

Det er en veldig bastant påstand. Vi holder beitedyr i Norge fordi mesteparten av jordbruksarealet egner seg kun for beiting. Husdyrproduksjon får støtte over jordbruksforhandlingene fordi vi nettopp skal kunne bruke de rike beiteressursene over hele landet, og for at små og mellomstore bruk også kan produsere mat.

Oppsummert

Kjøtt eller ei

1 Jordbruket skal inn i forhandlinger om regjeringen om hvor store utslippskutt jordbruket kan ta, og hvordan det kan gjøres.

Ny forskning

2 Det blir blant forsket på hvordan metangassutslippene fra drøvtyggerne kan reduseres.

For enkel debatt

3 Det betyr at vegene til å redusere klimagassutslipp i jordbruket handler om mye mer enn å droppe biffen.

Forsker Laila Aass ved NMBU har regnet på alternativ arealbruk. Hun sier at en årsak til at det ikke blir dyrket mer korn til menneskemat, er klimatisk. Aass peker også på at der man kan dyrke mer grønnsaker, er der vi dyrker korn i dag.

Skal vi få en nytte av arealer som ikke er kornarealer, sier Aas, må vi dyrke grønnsaker som kål, gulrot, kålrot og poteter. Det betyr at hele debatten om rødt kjøtt eller ikke, er for enkel. Nedbygging av kjøttproduksjonen i Norge vil føre til mer import av kjøtt, og mer import av grønnsaker. Det er ikke gitt at det gir mer bærekraft å importere avokadoer og mandler for å erstatte norsk mat.

Faglagene i jordbruket skal inn i frivillige klimaforhandlinger med regjeringen. Det er viktig at det som kommer ut av forhandlingene bygger på hvordan vi kan produsere mest mulig mat på norske ressurser. Konsekvenser for selvforsyningsgraden og hva som blir de langsiktige konsekvensene av mindre beiting er også noe som må vurderes.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vindmølleparkar er også plansak