Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Riktig tenkt om integrering

Still strengere krav til enkeltkommunen og enkeltindividet, og ta hele landet i bruk. Slik vil Ap få skikk på norsk integreringspolitikk. Det er et godt utgangspunkt.

Masud Gharahkhani, leder for Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Masud Gharahkhani, leder for Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg foreslår at kommuner "skal utvikle en kompetanse på hvem de kan bosette, og at det på denne bakgrunn differensieres mellom kommuner på hvem de er mest kompetente til å bosette, herunder hva slags introduksjonsprogram de utvikler".

Nøyaktig hva det betyr i praksis, er vanskelig å vite. Men det er ganske innlysende at integrering fungerer best hvis alle flyktninger som kan jobbe, får jobbe. Med noe så relevant som mulig, så raskt som mulig. Forslaget om å sette igang språkopplæring via jobben, og å utvikle tilbud som gjør at små og mellomstore bedrifter også kan tilby slik opplæring, er også godt. Det samme er forslaget om å involvere frivilligheten enda sterkere i integreringsarbeidet enn tilfellet er i dag, og å åpne for at innbyggertall alene ikke skal være utslagsgivende kriterium for hvilke kommuner som skal få bosette flyktninger.

Bygdelivet kan ha sine skyggesider. Det kan være vanskelig å være annerledes i et samfunn der alle ser alle, hele tida. Noen steder har opprettingen av asylmottak blitt møtt med bred motstand og dårlig stemning. Det er antakelig medvirkende årsaker til at så mange flyktninger flytter inn til storbyer ganske raskt.

Annonse

Selv om hovedårsaken sannsynligvis ganske enkelt er at også flyktninger gjerne savner å unngås folk som snakker samme språk som dem selv, ser ut som dem selv og har de samme referansene som dem selv. Akkurat som nordmenn som dro til USA på 1800-tallet holdt seg med egne aviser, kirker og lokalsamfunn.

Men utflytting til byene og dårlig stemning er langt fra den eneste fortellingen om integreringen på landsbygda. Tvert imot viser undersøkelser blant norsk befolkning med innvandrerbakgrunn at flere innvandrergrupper, også blant dem med den grusomste bakgrunnen fra sine hjemland, trives bedre på bygda enn i byen.

Hvis du først blir integrert i et bygdesamfunn, er du sterkt integrert. Det viser erfaringer fra en rekke små lokalsamfunn over hele landet. Det er gledelig at Arbeiderpartiet har fått med seg denne utviklingen, og desto mer gledelig at Ap ønsker å bidra til at det desentraliserte integreringsarbeidet blir bedre.

Integrerings- og innvandringspolitikk er et betent politisk område som ikke tåler den typen politisk ping-pong som preger Norge i blokkpolitikkens tidsalder. Derfor er det viktig å finne en bred enighet der det er mulig. Og alle bør kunne være enige om at det er bedre for både individ og storsamfunn om flyktninger som skal bo i Norge, får seg jobb, venner og profesjonell oppfølging. Det har Ap faktisk noen konkrete og gode forslag for. Det fortjener gehør.

Neste artikkel

Stortingsfleirtalet vil ikkje ha garantert responstid for ambulansar