Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pels i det blå

Ekspertene skjønner det ikke. Fagfolk, og stadig flere i folket, vil ikke ha det. Siste ord om pelsforbudet er ikke sagt.

Venstre fikk presset gjennom nedlegging av pelsdyrnæringen som del av regjeringsforhandlingene med Høyre og Frp. Folk flest svarer med økt oppslutning om næringen.

En meningsmåling Sentio har utført for Nationen, viser at pelsnæringen samlet sett er litt styrket siden november 2016. Flertallet for forbud blir stadig knappere. Det er overraskende, gitt de beklagelige og helt uakseptable dyrevelferdssakene som er avslørt i næringen.

Hos folk flest som bor der det foregår landbruk og dyrehold, altså på bygda, sier 52 prosent nei til nedleggelse. I Midt-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet er motstanderne av forbud i flertall.

To av tre oslofolk vil legge ned næringen. Det skyldes ikke bare at byfolk tenker dyrevelferd, sier forskningsleder Svein Frisvoll ved Ruralis: Der samfunnet fjerner seg fra ressurshøstingen, vil forslag om dyrevelferd oppfattes ut fra urban eller rural identitet.

Dyrehold er en identitetsmarkør på bygda. Det unorske, illiberale næringsforbudet som Høyre, av alle, har forpliktet seg til å ta til Stortinget, er presset frem av et lite parti for å tilfredsstille urbane identitetsmarkører.

Veterinærer flest sier nei til pelsdyr. Men veterinærer flest har ikke erfaring med pelsdyr. Flere av dem som har det, har tatt avstand fra forbudet. Foreningen Norske Etologer avviser at dyrevelferden er verre for pelsdyr enn andre dyr. Denne kunnskapen kunne vært brukt til å droppe pelsforbudet. Dersom pels likevel forbys, kan den samme kunnskapen brukes til å forby andre dyrehold. Det er både paradoksalt og skummelt.

Oppsummert

Mer populær

1 Medier og regjeringen peker på pelsnæringens skyggesider. Folket hører ikke etter.

Få farmer på Frogner

2 Pelsmotstand er også urban identitetsmarkør. På bygda kan pelsforbudet få følger for andre dyrehold.

Tøyd strikken

3 Fylkeslag i Høyre vil ha omkamp om det unorske næringsforbudet. Det bør de få.

Annonse

Johanna Gjøen, masterstudent i husdyrvitenskap, skriver her i avisen at Norge har ansvar for å gå i front for å avle frem roligere og mer medgjørlige pelsdyr, slik vi har gjort med andre husdyrraser.

Det er et underkommunisert poeng at norsk avl er i verdensklasse når det gjelder dyrevelferd. Den gjør allerede verdens dyr godt, gjennom eksport av storfe- og svinegener fra norske forskningsstasjoner.

Det er to år siden Venstre fikk med Høyre på 10 prosent skogvern. Ting tyder på at strikken i næringspartiet Høyre nå er strukket langt nok. Fylkeslagene i Rogaland og Trøndelag vil ha omkamp om pelsforbudet.

Å forby næringen i Norge, uten en gang å forby kjøp av pels, er ikke omsorg for verdens dyr. Det er omsorg for urbane velgere. Forbudet er på kant med fagfolk, med folk på bygda og med tendensen i folket. Pelsforbudet bør revideres før 2025.

Neste artikkel

Finnmark vil delta i sammenslåing, men varsler mulig søksmål mot staten