Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nytt EU-byrå under oppseiling

EU planlegger et nytt arbeidsmarkedsbyrå. Det kan bli problematisk for Norge.

En ny EU-kamp er under oppseiling. 13. mars la EU-kommissær for arbeidslivsspørsmål og sosiale saker, Marianne Thyssen, frem et forslag til et europeisk arbeidsmarkedsbyrå.

Arbeidsmarkedsbyrået skal gi borgere og bedrifter informasjon om muligheter, rettigheter og plikter i ulike land, bedre samarbeidet om arbeidslivspolitikk og megle og avgjøre tvister i såkalte grensekryssende konflikter. Målet er at byrået skal starte opp neste år, og være i full funksjon fra 2023.

Utfordringen med debatten om norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke, og dermed også Acer, har vært at det ikke er mulig å overskue konsekvensene på lengre sikt. Slik har det vært i mange EU-saker siden Norge ble med i EØS i 1994. Slik kan det også bli med norsk tilslutning til arbeidsmarkedsbyrået.

De sosiale rettighetene og reguleringen av arbeidslivet er ikke like alle EØS- og EU-land. Det kan være at EU ønsker en standardisering av rettigheter og lovverk. Spørsmålet blir til hva. Leder Heidi Nordby Lunde i Europabevegelsen har nok rett i det hun sier til Klassekampen tirsdag, om at fri flyt av varer, handel og tjenester ikke har vært god nok regulert.

Samtidig som innføringer av minimumsstandarder kan styrke arbeidstakeres rettigheter i noen EU-land, er det en fare for at de kan svekke rettigheter i andre land, som for eksempel de skandinaviske landene.

Oppsummert

Nytt EU-byrå

1 EU arbeider med opprettelsen av et eget byrå for arbeidsmarkedet.

Felles regelverk

2 EU ønsker å etablere felles informasjon for borgere og bedrifter, og megle og avgjøre tvister i arbeidslivskonflikter mellom ulike land.

Overføring av myndighet

3 Å slutte seg til arbeidsmarkedsbyrået kan innebære overføring av nasjonal myndighet til EU. Det er ikke Norge tjent med.

Annonse

Ap er ifølge Klassekampen betinget positive. Stortingsrepresentant Arild Grande sier at dersom partiet får en garanti for at landene kan ha strengere regler enn minimumsstandarder, og om det betyr en styrking av kampen mot sosial dumping, kan Ap støtte arbeidsmarkedsbyrået.

De neste månedene må vi få på bordet hvilke konsekvenser innføring av arbeidsmarkedsbyrået vil ha for Norge. Særlig i spørsmålet om grensekryssende konflikter er det stor usikkerhet. Hva slags regelverk og arbeidsvilkår skal man legge til grunn, om det oppstår konflikter? Vil landene med de dårligste vilkårene få gjennomslag?

Vi trenger ikke EU for å kjempe mot sosial dumping i Europa. Vi er også tvilsomt om vi trenger et arbeidsmarkedsbyrå. Man må regne med at land der arbeidstakernes rettigheter står svakt vil kjempe for at disse rettighetene ikke blir styrket.

Dessverre har verken sittende regjering eller tidligere regjeringer vist interesse for å legge ned veto, selv ikke når det handler om nye overføringer av nasjonal myndighet til EU. Det er et alvorlig inngrep i norsk selvråderett dersom EU gjennom byrået får makt til å bestemme over arbeidslivsspørsmål i Norge.

Neste artikkel

Wormdahl: – Dette vil få rettslig etterspill