Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk forsvarspolitikk skal ikke dikteres av Trump

Spørsmålet om å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP kan gjerne være en del av diskusjonen. Men det haster mer å forvalte innsatsen vi allerede har, mer fornuftig.


Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og statsminister Erna Solberg hilser på NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg under Nato-toppmøtet denne uken. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret / NTB scanpix
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og statsminister Erna Solberg hilser på NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg under Nato-toppmøtet denne uken. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret / NTB scanpix

Nato-toppmøtet i Brussel denne uka fikk betydelig mer medieoppmerksomhet enn disse møtene vanligvis får. Årsaken er selvfølgelig det krakilske enmannsshowet til USAs president, som denne gangen så ut til å true med å legge ned hele organisasjonen dersom Tyskland ikke trapper opp til å bli verdens tredje største militærmakt og kjøper alle våpnene fra USA.

Sentralt i Trumps furting står det såkalte toprosentsmålet, altså et mål om at alle Nato-land skal bruke to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) på militærbudsjettet. Alle Nato-land har teknisk sett forpliktet seg til å jobbe mot dette målet, som ble vedtatt mens Barack Obama var amerikansk president. Per i dag er det bare innfridd av USA, Storbritannia og en serie Nato-land med relativt lav BNP og relativt kort avstand til Russland.

Norge bruker i dag 1,56 prosent av BNP på forsvaret. Signalene fra Solberg-regjeringen har foreløpig tydet på at forrige forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, som nå er utenriksminister, ønsket å øke summen. Erna Solberg har sagt nei.

Om Trumps trusler er nok til å skremme Solberg til å endre mening, gjenstår å se. Men det er ikke rart om folk blir bekymret når en bastion som Nato ser ut til å skjelve i forføyningene.

Annonse

Oppsummert

Oppstuss

1 Nato-toppmøtet i Brussel fikk mye oppmerksomhet på grunn av USAs president Donald Trump og hans forvirrede utfall mot sine allierte.

Vanskelig

2 Sentralt i forvirringen står Trumps ganske mangelfulle, men dog ikke helt irrelevante forståelse av det såkalte toprosentsmålet – at Nato-land må bruke to prosent av BNP på forsvar.

Ny runde

3 Enden på visa kan bli en ny debatt om norsk forsvarspolitikk. Den kan gjerne handle om sluttsum, men må handle om mer.

Denne bekymringen er imidlertid ikke bare på grunn av dette møtet, eller på grunn av USAs underlige politiske omvelting siden 2016. Den er heller ikke utelukkende forbundet med diskusjonen om pengesummen vi bruker på forsvaret. Utviklingen i verden de siste årene, også utenfor USA, bekrefter med tyngde at satsingen på et slags "outsourcing"-forsvar av elitesoldater til utrykking i deler av verden langt utenfor Nato-landenes grenser ikke lenger er i tråd med Norges faktiske behov.

Forsvaret er for lengst i gang med omlegginger. Ny langtidsplan ble lagt fram i 2016, og landmaktutredningen fulgte i 2017. Problemet med disse planene er at mange av omleggingene allerede da de ble presentert bar preg av å ha blitt planlagt og vedtatt på bakgrunn av et utdatert virkelighetsbilde. Forsvarstoppene har innsett noe, men de har ikke innsett alt.

Vi har ikke råd til å la være å satse på breddeforsvar, heimevern og en desentralisert forsvarsstruktur med et solid nærvær i Nord-Norge. Vi har heller ikke råd til å glemme at forsyningspolitikk og distriktspolitikk faktisk er forsvarspolitikk. Det siste gjelder ikke minst i Finnmark, hvor lokaldemokratiet er under rekordstort press.

Erna Solberg må gjerne la seg skremme til å levere noe mer i forsvarspolitikken enn sparebluss og gårsdagens løsninger. Men da er det mange stemmer hun bør lytte til før hun begynner å lytte til Donald Trump.

Neste artikkel

Flere medier: Sandra Borch blir landbruksminister