Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hyttepine

Bygda mangler hus. Til gjengjeld legges det godt til rette for hytter.

Hyttefest: De unike kvalitetene som gjorde at folk ønsker å bo på bygda og byfolk søker seg til bygda i ferien, kan trues av hyttesuksessen. Foto: Lise Åserud / NTB
Hyttefest: De unike kvalitetene som gjorde at folk ønsker å bo på bygda og byfolk søker seg til bygda i ferien, kan trues av hyttesuksessen. Foto: Lise Åserud / NTB

6000 nye hytter ble bygget i fjor og i år blir det trolig enda flere. For meglerne av fjellhytter har 2021 vært en eneste stor fest, skrev Dagens Næringsliv i begynnelsen av april. Meglere mener det aldri har vært kjøpt og solgt flere hytter i løpet av et kvartal.

Hyttefesten - om man kan kalle det dét, når det frarådes både å dra til den og er forbudt å ha besøk på den - men altså: Hyttefesten har pågått en stund. I takt med at mange nordmenn har fått stadig bedre råd, er det investeringsvilje, som det heter, i fritidseiendom.

Man skal ikke ferdes så mye i fjellet eller ved sjøen før man helt tydelig merker at det bygges mange nye hytter. Og mange gamle hytter bygges ut.

I mange lokalsamfunn er dette en berikelse. Hyttefolk er trofaste gjester, som gjerne besøker bygda ofte og legger igjen etterlengtede penger på butikken, i baren, på bakeriet, på skisenteret eller sysselsetter lokale håndverkere. Men etter den søte kløe, kommer gjerne den sure svie.

Storslått og fri natur, ville dyr, stillhet, et mørke der man kan se stjernene - alt dette blir det dessverre mindre av, når det blir flere og større hytter, med helårs bilvei og alle fasiliteter. De unike kvalitetene som gjorde at folk ønsker å bo på bygda og byfolk søker seg til bygda i ferien, kan trues av hyttesuksessen.

Bruker kommunene for mye krefter på deltidsinnbyggerne og for lite på heltidsinnbyggerne? Ansvarlig redaktør i Avisa Valdres, Nationens tidligere debattredaktør Hilde Lysengen Havro, stiller viktige spørsmål som lokalpolitikere i hele Norge bør stille seg. Kanskje særlig i typiske "hyttekommuner".

Hva skal til for at bygda først og fremst skal være et godt sted å bo, for dem som faktisk bor der?

Annonse

Kampen om tilflytterne er en serie Nationen har kjørt i vinter. I reportasjene har vi søkt å la kommunene og innbyggerne selv få fortelle hva som skal til for at distriktskommunene skal kunne tiltrekke seg nye innbyggere. Mangel på egnede boliger er åpenbart et problem.

"Bygdeslum" er en del av problemet, sier det regjeringsoppnevnte Demografiutvalget. De foreslår en støtteordning for å fjerne falleferdige hus i distriktene. Kanskje det vil snu flyttestrømmen hvis bygda ikke ser så nedslitt, utslitt, fraflytta og stusselig ut?

Nedslitt og fraflytta høres unektelig stusselig ut. Men det trenger ikke være slik: Gamle boliger kan settes i stand, slik Fortidsminneforeningen og Kulturminnefondet viser i sine konkrete prosjekter. Slik kan bygda bevare unike hus. For tilreisende vil bygda både framstå som - og reelt sett være - rikere med historiske bygg enn uten.

Grønnere og rikere bygdesamfunn kan bli resultatet, der gammelt og nytt forsterker hverandre. For selvsagt kan også nybygg romme livskraft, som ildsjelene bak Stokkøya strandbar og Bygdeboksen 2.0 demonstrerer.

Vi må ha dette mangfoldet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nå må det bli slutt på uretten mot pelsdyrbøndene