Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EØS-motstanden svekkes, men vokser på bygdene

Det er overraskende at EØS-motstanden ser ut til å svekkes samtidig som EØS-motstanden vokser i fagbevegelsen. På landsbygda øker både EU- og EØS-motstanden.

Sentios nye måling for Nationen og Klassekampen viser at motstanden mot norsk EU-medlemskap er svekket i løpet av de siste årene, men nei-siden har fortsatt et solid forsprang. Nå sier 64, 3 prosent nei til EU, mens EU-motstanden ble målt til 69,9 prosent i november 2016. I den nye målingen sier 25 prosent av de spurte ja til norsk EU-medlemskap, 10 prosent svarer «vet ikke».

Målingen viser at blant de spurte på landsbygda er EU-motstanden signifikant styrket, 81 prosent sier nei, i tettstedene 64 prosent, i byer med mer enn 50.000 innbyggere 65 prosent. I Oslo sier 52 prosent nei, det betyr at EU-motstanden i hovedstaden er signifikant svekket.

Mye tyder på at Solberg-regjeringens sentraliserende reformer, som for eksempel politireformen, kommunereformen og regionreformen, har styrket sentrum-periferi-konfliktene. Sentrum-periferi-konfliktene kan ha mobilisert og økt EU-motstanden. Få, om noen, tror det er lettere å bli hørt i Brüssel enn i Oslo.

Annonse

Når EU-motstanden samlet sett er svekket, kan det ha sammenheng med at EU-landene tilsynelatende er ute av den økonomiske krisen som satte inn i 2008. Det er liten oppmerksomhet rundt de økte forskjellene – og om dem som fortsatt betaler for krisen i medlemsland som Hellas, Spania og Italia. De som betaler for kutt- og sparepolitikken med arbeidsløshet, lavere lønn og færre rettigheter og velferdsgoder.

Målingen viser også at den norske EØS-motstanden er svekket. Se sak i dagens avis. Bare 21 prosent av de spurte sier nei til EØS, mens 60 prosent sier ja, 18 prosent vet ikke hva de mener. Sentrum-periferi-konflikten kan ha påvirket EØS-tallene også. For på bygda har EØS-motstanden økt til 40 prosent, mens kun 38 prosent av de spurte sier ja til EØS.

Det er noe overraskende at EØS-motstanden går tilbake i denne målingen. Samtidig som EØS-motstanden ser ut til å øke i fagbevegelsen – i takt med at konsekvensene av avtalen rammer flere grupper av LOs medlemmer. Når EØS-kritikken fremmes i LO, så følger ofte reaksjonene fra både LO-ledelse og Ap-topper raskt. EØS er et ømt punkt for LO-topper som sogner til Ap. De kan komme i skvis mellom hensynet til medlemmenes interesser og Ap-ledelsens behov for å insistere på at EØS er den eneste måten å sikre markedsadgang til EU på, til tross for at det finnes alternativ tilknytning til EU som sikrer markedsadgang.

Det bør være kjent at tollfriheten på norske industrivarer til EU kom med Frihandelsavtalen av 1973. Ingen av de rundt 150 landene som selger varene sine til EU gjennom handelsavtaler, er pålagt å endre nasjonalt regelverk eller svekke tariffavtaler for å få solgt varene sine. Det er kun Liechtenstein, Island og Norge som må finne seg i det.

Oppsummert

Svekket EØS-motstand

1 Samlet sett går EØS-motstanden tilbake. Bare 21 prosent av de spurte sier nei til EØS, mens 60 prosent sier ja.

Bygdene: Nei til både EU og EØS

2 På landsbygda sier 81 prosent av de spurte nei til norsk EU-medlemskap, og EØS-motstanden har økt til 40 prosent – bare 38 prosent sier ja til EØS.

Noe svekket EU-motstand

3 I løpet av de to siste årene er motstanden mot norsk EU-medlemskap svekket, men neisiden har fortsatt et solid forsprang.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Stor seier, ingen jubel