Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En uholdbar innstramming

Klima- og miljøministeren har gjort det vanskeligere å få tatt ut bjørn i beiteprioritert område. Sveinung Rotevatns (V) ordre må trekkes.

Tatt på beite: Her i Roktdalen i Trøndelag har bjørnen nettopp fått større vern. Foto: Privat
Tatt på beite: Her i Roktdalen i Trøndelag har bjørnen nettopp fått større vern. Foto: Privat

I rovviltforliket slår Stortinget fast at det i beiteprioriterte områder ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial. Bjørn som nettopp har revet sau på beite har nettopp dokumentert skadepotensial.

Det er likevel ikke fritt fram å fjerne bjørnen(e) som har tatt sau i Snåsa i sommer. I en politisk bekvem, men juridisk rotete øvelse vedtok Stortinget rovviltforliket uten samtidig å endre Naturmangfoldlovens vilkår for rovdyrfelling. Loven trumfer dermed forlikets klare ordlyd på flere områder.

Det riktige er at rovdyr som river sau på beite KAN tas ut. Den enkelte sak beror på en nokså skjønnsmessig vurdering i rovdyrforvaltningen. Det er denne skjønnsvurderingen klima- og miljøministeren nettopp har gjort litt mer rovdyrvennlig.

Statsforvalteren har avslått fellingssøknaden på skadebjørnen i Snåsa med henvisning til nye føringer fra Sveinung Rotevatns departement: Binner med unger skal være unntatt felling, uansett om den tar sau på beite.

Annonse

Ordren gir uholdbare konsekvenser. Det kan ikke være beitenæringenes ansvar å bevise at skadebjørnen ikke er en binne. Dersom forvaltningen vil frede binne på beite er det forvaltningen som må bevise kjønnet.

Ynglemålet for bjørn i Norge er ikke nådd. Men den felles norsk-svenske bjørnebestanden telte over 2900 individ i fjor. I Sverige kan 501 bjørner felles lovlig når jakta starter om få uker. Da kan vi ikke manisk verne norske enkeltbinner som plager og spiser beitedyr, spesielt ikke siden Stortinget har vedtatt at veksten i den norske delbestanden av bjørn som Sveinung Rotevatn prøver å få til, skal skje på en måte som tar hensyn til beitenæringene.

Stortingets vedtak og lovverk på området bygger på en avstemming mellom hensynet til rovdyr og hensynet til beite- og utmarksnæring og allmenne samfunnshensyn. Det foreligger ingen nye folkevalgte føringer som understøtter årets innskjerping.

"Det foreligger ingen nye folkevalgte føringer som understøtter årets innskjerping."

Enstemmige rovviltnemnder ber om at statsråden avklarer situasjonen. Det er ikke umiddelbart klart at Rotevatn har brutt norsk lov, slik nemndene mener.

Han har imidlertid rokket ved balansen i rovdyrpolitikken. Og her er det folket som dømmer. Rotevatn har gitt næringsutøvere og innbyggere i rovdyrområdene enda en grunn til å stemme regjeringen ut den 13. september.

Neste artikkel

Store rovdyr som ulv egner seg utmerket for vårt land