Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alle gode ting er tre

Vi snakker ikke om marsipan, trøffel og gelé – men grønt, sunt og lønnsomt.

Å flytte tyngdepunktet fra produktivitet til innovasjon og utvikling basert på norsk særpreg og kvalitet vil kunne øke verdiskapingen for hele det norske landbruket. Foto: Siri Juell Rasmussen
Å flytte tyngdepunktet fra produktivitet til innovasjon og utvikling basert på norsk særpreg og kvalitet vil kunne øke verdiskapingen for hele det norske landbruket. Foto: Siri Juell Rasmussen

En storstilt satsing på grøntnæringa i Norge kan bli 2020-tallets "alle gode ting er tre". Det er rart at landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) ikke griper muligheten.

Grøntnæringa har gode forutsetninger i Norge. Vårt kalde klima med lange, lyse sommerdager gir gode vekstvilkår med lite skadedyr. Vi har rik tilgang på rent vann, som er en dramatisk økende mangelvare i store deler av verden. Vi har rik tilgang på grønn og billig kraft.

Norsk landbruk er dessuten teknologidrevet og innovativt. Stadig utvikles nye sorter og dyrkingsmetoder.

Samtidig øker etterspørselen etter grønn, sunn og bærekraftig mat. Forbrukerne er mer oppmerksomme på hvor maten kommer fra, hvordan den er produsert og hva den er blitt utsatt for på veien fra jord til bord. Denne interessen kan utnyttes til norske produsenters fordel.

Akkurat nå er næringa i knestående på grunn av mangel på sesongarbeidskraft. Den situasjonen må løses, og den kan ikke løses av norsk skoleungdom alene. Selv om de nå slipper årets muntlig eksamen.

I tillegg må det satses. Regjeringen nedsatte selv Grøntutvalget, med tidligere Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth som leder. Utvalget leverte en ypperlig rapport i mars i fjor med seks tydelig formulerte forslag til tiltak.

Øke etterspørselen hos forbrukere og i markedskanaler. Utnytte kjøpekrafta i offentlig sektor. Utvikle næringas bærekraft – lite fotavtrykk og god plantehelse – som konkurransefortrinn. Styrke økonomien i, og rekruttering til, næringa. Mer forskning og innovasjon, flere og bedre produkter og bedre lagring kan utvide sesongene kraftig.

Annonse

Eksportsuksesser som norsk husdyravl og den norske kombikua har sine paralleller i grøntnæringa. Veksthusmiljøet ved NMBU var for eksempel de første i verden til å oppdage lysets virkning på melduggsopp.

NMBU-forskere har også utviklet dyrkingssystemer for å nytte klima til å regulere den såkalte strekningsveksten hos planter. Begge deler har bidratt til å redusere bruken av plantevernmidler, også internasjonalt.

Som i landbruket for øvrig opplever også grøntnæringa press om større og færre enheter. Grøntnæringa består i dag av ca. 2500 primærprodusenter, ned fra 3500 i 2009.

Å flytte tyngdepunktet fra produktivitet til innovasjon og utvikling basert på norsk særpreg og kvalitet vil kunne øke verdiskapingen for hele det norske landbruket – og dermed også i og for Distrikts-Norge.

Det vil kreve et større løft mer enn mindre justeringer.

Forum for norsk grønt bygger videre på anbefalingene fra Grøntutvalget og har ambisjoner om at forbruket av grønt i Norge skal øke med hele 75 prosent innen 2035.

I Nationen skriver de: "Vi klarer ikke å forstå fraværet av satsing i årets jordbruksoppgjør, ett år etter at statsråd Bollestad uttalte klar vilje til betydelig satsing."

Det gjør ikke vi heller.

Neste artikkel

Ny regjering - ny retning for jordbruket?