Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matvareberedskapen må styrkes

Usikkerheten rundt både klimautvikling og internasjonale handelsforhold, tilsier at norsk matvareberedskap styrkes. Det velger regjeringa å se bort fra.

Onsdag la regjeringa fram rapporten «Risiko og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning» som er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Landbruks- og matdepartementet (LMD) konkluderer slik: «Direktoratet har analysert hendelser som skal gi et bredt bilde av påkjenninger som kan ramme norsk matforsyning. De har ikke funnet hendelser med høy risiko for norsk matforsyning.»

Dermed lener norske myndigheter seg tilbake, uten å foreslå tiltak som kan styrke matvareberedskapen. Og hva lener de seg på? At Norge kan fortsette å importere mat. «En forutsetning for dette virkelighetsbildet er at vi har et fortsatt fungerende handelssystem, som gjør det mulig å importere mat», kan vi lese i en pressemelding på LMDs nettsider.

Med slike forutsetninger, kan en spørre seg hva vi skal med et direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. Beredskap handler nettopp om det å være forberedt på endrede forhold og krisesituasjoner.

Mens norske myndigheter lener seg tilbake, og landet ikke en gang har et beredskapslager for korn, ruster andre land opp sin matberedskap kraftig. I fjor sommer vedtok Nato at medlemslandene skal styrke sin kriseberedskap for matforsyning. Onsdag meldte ABC Nyheter om at Tyskland er i gang. De tyske tiltakene vitner om et helt annet alvor: Tyske myndigheter har for eksempel sikret seg rett til å beslaglegge gårdsbruk i krisetider for å sikre befolkningen mat. Hva er årsaken til at norske myndigheter tar så mye lettere på matvareberedskapen enn Nato og andre europeiske land?

Oppsummert

Import

1 Regjeringa ser ingen grunn til å styrke matvareberedskapen. De stoler på at det vil være mulig å importere mat.

Kriser

2 Beredskap handler nettopp om å være forberedt på endrede forhold og kriser.

Selvforsyning

3 Stortinget må sørge for beregninger av Norges evne til selvforsyning, som kan ligge til grunn for en reell matberedskap.

Annonse

DSB foreslår altså ingen tiltak for å styrke norsk matberedskap, men nøyer seg med å anbefale at regjeringa skaffer seg en oversikt over situasjonen. DSB tar til orde for å beregne potensialet for omlegging til selvforsyning i en krisesituajson. Det kan være nyttig å «få kvantifisert hvor stor Norges evne til selvforsyning er, og i så fall hvor lang tid en en slik omstilling vil kunne ta», mener DSB.

Ifølge regjeringa så skal analysen av norsk matforsyning til Stortinget «på egnet måte og tidspunkt». Det er å håpe at stortingsflertallet setter fart på beregningene av Norges evne til selvforsyning. Det er forutsetningen for å kunne ha en en reell beredskap for matforsyning her til lands. Det er foruroligende dersom regjeringa virkelig ikke har denne oversikten per i dag.

DSB-rapporten tar til orde for en restriktiv jordvernpraksis. «Av beredskapshensyn bør det utvises tilbakeholdenhet med å godkjenne omdisponering av dyrket og dyrkbar jord i områder som er gunstige for landbruksproduksjon.» Det skulle da også bare mangle.

Neste artikkel

Her er den skjulte nedlegginga i jordbruket