Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matmaktdebatt i endring

Debatten om matmakt ser endelig ut til å være på rett spor igjen. Nå er det avgjørende viktig at regjeringen ikke trenerer innføring av lov om god handelsskikk.

Torbjørn Røe Isaksen, Næringsminister (H). Næring og fiskeridepartementet inviterte til konferanse om dagligmarkedet.

Først kom meldingen om at det er bredt flertall på Stortinget for lov om god handelsskikk. Så kom nyheten om at dagligvareportalen endelig skrinlegges. Det er to gode nyheter for alle som er opptatt av maktforholdene i dagligvarebransjen.

Dagligvareportalen, slik det ble bestemt at den skulle utformes, ville ikke kunne fungere uten at det ble lagt mye penger og mye arbeid i den.

Da Stortinget i 2015 vedtok at det skulle opprettes en portal, var en av forutsetningene at forbrukerne skulle kunne sjekke hva varene i butikk kostet i sanntid. Det satte Konkurransetilsynet foten ned for. Tilsynet fryktet at kjedene selv ville bruke portalen for å avstemme prisene til hverandre.

De ulike butikkene skulle så prissammenlignes ved å sammenligne pris på en kurv basert på 200 varer, og priser fra uken før. Problemet er at disse varene måtte finnes i alle butikker for at det skal være et reelt grunnlag for å sammenligne priser.

Annonse

Oppsummert

Skrotes

1 Dagligvareportalen, som skulle bli et sted forbrukerne kunne søke på pris, varer og butikker, blir skrinlagt.

Innføres

2 Omtrent samtidig ble det klart at det endelig er et bredt flertall på Stortinget for å innføre Lov om god handelsskikk.

Fortgang

3 Regjeringen må nå få fortgang i arbeidet med å innføre loven.

En av de viktigste hovedinnvendingene mot portalen har derfor vært at den ikke har klart å ta høyde for prisforskjeller i kvalitet og opphav. Når varer skal sammenlignes, er ikke pølser bare pølser lenger. Å skape en prisportal der blant annet lokalmat og dagligvarekjedenes egne merkevarer også kunne måles, har vist seg for vanskelig. Frukt, grønt og fisk har heller ikke vært en del av portalen.

Portalen hadde også store startproblemer, og måtte stoppes kort tid etter at den ble «åpnet» i fjor. I vår har Forbrukerrådet, som fikk tildelt ansvaret for å utvikle portalen, selv konkludert med at det blir for komplisert å fullføre oppgaven. Da er det bra at regjeringen nå skrinlegger portalen.

Det ser også ut til at det blir en lov om god handelsskikk, sju år etter at en slik lov ble lansert av Matkjedeutvalget. Når alle partiene på Stortinget ønsker lov om god handelsskikk nå, sier det mye om hvor stort behovet for en slik lov er.

De siste årene har det vært mye politisk surr rundt de ulike forslagene og løsningene for dagligvarebransjen. Man bruker lang tid før man bestemmer seg for hva som skal greies ut, og så dukker det opp nye forslag som også må utredes. Selv om lov om god handelsskikk først ble skrinlagt i 2015, har ikke regjeringen kommet noe særlig lenger med tiltakene som skulle bøte på at loven ble lagt i skuffen.

I etterpåklokskapens lys er det like greit. Men det er avgjørende viktig nå at ikke regjeringen bremser arbeidet med å fullføre lov om god handelsskikk. Innføring av loven er allerede langt på overtid.

Neste artikkel

Ulykker og ansvar