Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mat er fellesskap

Matkultur er fellesskap. Matskoleringen av våre minste er overlatt foreldrenes betalingsevne. Det er uheldig.

Koster: Fersk mat fra grunnen koster råvarer og arbeidstid. Ikke alle barnehagebarn får. Foto: Marc Ollivier

Gode kostvaner legges tidlig. Når barne- og ungdomsskoleelever får gratis frukt på skolen, spiser de mye mindre usunt godteri enn barn på skoler som ikke får gratis frukt. Tallene til Universitetet i Agder kommer fra en studie blant 3000 elever ved 27 barne- og ungdomsskoler.

Tallene overrasker forskerne, og bør anspore til debatt om hva vi tilbyr de unge i barnehagen.

Maksprisen på opphold i norske barnehager er på 2910 kroner per måned – men så kommer kostpengene. Klassekampen skriver at de private barnehagene i større grad satser på mat, med kostpriser helt opp i 1100 kroner måneden. Det må foreldrene betale.

Fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie, sier seg fornøyd med at de største private barnehagekjedene de siste årene har satset på mat, men peker på at ikke alle har råd til mer enn de kommunale kostpengesatsene. De er i snitt på 264 kroner i måneden. De private barnehagene tar 335 kroner.

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) mener prisforskjellene skaper et klasseskille i matfatet. FUB-leder Marie Skinstad-Jansen sier til Klassekampen at et sunt mattilbud er særlig viktig for barn som kommer fra hjem hvor bevisstheten rundt kosthold og levevaner er lav.

Annonse

Dagens foreldrefinansiering betyr at barnas matfat i barnehagen gjerne speiler foreldrenes matvaner og betalingsevne. Det er ikke holdbart i den norske fellesskapsbarnehagen. Når vi stimulerer til at barn skal gå i barnehage, er det fordi vi mener det er et gode at vi lærer felles språk og normer.

Vi bruker å si at tidlig forebygging er bedre enn reparasjon. I en tid hvor andelen som forsørger går ned og andelen som forsørges går opp, er det avgjørende viktig at livsstilssykdommenes belastning på velferden går ned. Forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer starter i barnehagen.

– Det er paradoksalt at man ikke tenker folkehelse når det kommer til måltidene som serveres i barnehagene, sier Ane Kristin Vie i Forbrukerrådet.

Barnehagematen bør legges inn i maksprisen for barnehageplass. Så bør det offentliges barnehagestøtte være såpass romslig at maksprisen ikke blir for høy.

Slik foreldre med barn som snakker dårlig norsk slipper å betale ekstra i barnehagen for at barna lærer norsk, bør foreldre slippe å betale for at barna skal lære god matkultur og gode matvaner. Det er en fellesskapsverdi.

Oppsummert

Vaner virker

1 Barn som får spise godt, spiser mindre dårlig. Det er god folkehelse.

Prisen avgjør

2 Foreldrebetaling av matpenger betyr at klasseskillene flyttes til barnas matfat.

Forebygging

3 God matkultur bør læres av alle, uavhengig av foreldrenes lommebok.

Neste artikkel

Kampen mot antibiotikaresistens må trappes opp