Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lær av Bygde-Norge, Listhaug

Integreringsministeren drar til Sverige mens verdifull kompetanse om integrering av asylsøkere er i ferd med å gå tapt i Bygde-Norge. "Svenske tilstander" er kanskje greit for Frp når det handler om avfolking av landsbygda.

Det er vanskelig å peke ut det pinligste av de mange pinlige forholdene rundt Sylvi Listhaugs harrytur til Stockholm.

Blant de sterkeste kandidatene: Ryktene om at den norske regjeringen skal ha advart og bedt om unnskyldning på forhånd. Erna Solbergs lett gjennomskuelige dobbeltkommunikasjon når hun avfeier «Lille-Ernas» oppførsel med påstander om at «det er jo valgkamp». Eller det blanke faktum at Listhaugs tur til Rinkeby ser ut til å være inspirert av konspirasjonsteorier hun eller noen av hennes rådgivere har funnet på lugubre internettsteder.

Innvandring og inkludering er et område av avgjørende betydning for samfunnsutviklingen. Derfor er det synd at Erna Solberg har like lite respekt for dette saksområdet som hun utviste da landbruket først ble påført Listhaug. Solberg lar Frp overta politikkområder hun ikke bryr seg om, og lar partiet pøse skattepenger inn i skittkasting og banale valgkampframstøt.

Nationen-lesere er sannsynligvis ikke blant Norges ivrigste tilhengere av at Norge skal gå i Sveriges fotspor i asylpolitikken. Men Nationen-leserne vet utmerket godt hvor lite konstruktivt det er for en viktig debatt at Sylvi Listhaug trer inn i den. Det har de nemlig kjent på kroppen.

Asylpolitikk er ikke et storbyfenomen. I en rekke bygder rundt i Norge ligger gode asylmottak som i lengre tid har gjort et solid stykke arbeid for å ivareta i praksis den oppgaven Sylvi Listhaug har på papiret: Å ta imot asylsøkere, ta vare på dem i en sårbar situasjon, og gi dem de verktøyene og det nettverket som trengs for å bli produktive medlemmer av lokalsamfunnet.

Oppsummert

Harry-tur

1 Sylvi Listhaug drar heller til Sverige for å klage enn å bruke tid på norske utfordringer på integreringsfeltet.

Lite substans

2 Dermed fortsetter hun i stilen hun etablerte som landbruksminister: Mye skrik og lite ull.

Noe å lære

3 Den desentraliserte norske asylmottaksstrukturen har bidratt til integrering og verdiskaping på en måte svenskene har noe å lære av. Det er til bygda Listhaug burde dratt – før kompetansen forsvinner.

Annonse

Nå legges det ned asylmottak ukentlig. I forrige uke var turen kommet blant annet til Jarlen mottak i Hemne i Sør-Trøndelag. Det var til Jarlen Erna Solberg ville sende mulla Krekar da det var klart at hun ikke kom til å innfri valgløftet om å sende ham ut av landet.

Som kjent fikk Solberg heller ikke til å sende Krekar til Sør-Trøndelag. Det som så lett ut i opposisjon, var ikke så enkelt i regjering. Etter en periode med lave asylsøkertall har Utlendingsdirektoratet nå sagt opp kontrakten med mottaket, etter 17 år.

Åtte mister jobben. Mottaksleder Herbjørn Jenssen sier til Adresseavisen at han tror ringvirkningene for bygda blir store.

Norge har satset på spredt bosetting og integrering av asylsøkere. Det er noe vi har vært bedre på enn svenskene. Selv om asylsøkertallene til Norge har vært lave de siste månedene, er det liten grunn til å tro at «asylkrisen» er over. Derfor virker det rimelig kortsiktig å dra til Sverige for å okke seg mens du bygger ned kompetansen i Norge.

Neste artikkel

Olje, medisiner og korn – Finland er langt foran Norge på beredskapslagring