Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kvoten gjør det den skal

Kvoteordningen for melk må ikke bli salderingspost når andre virkemidler svikter. Ordningen bør bestå.

Retten til å produsere melk i Norge er kvotebelagt. Skal du levere melk til konsum, må du ha eller skaffe deg kvote for hver liter.

Storparten av melkekvoten kan omsettes fritt innenfor 14 regioner. Markedet har drevet prisen i været. I tunge melkeregioner er prisen over 15 kroner per liter.

Bønder og organisasjonskrefter tar til orde for å styre prisen nedover, eller legge ned hele kvoteordningen. Det vil være til dels unødvendig, til dels uheldig.

Det er viktig å huske at nye melkeprodusenter ikke bare må betale for ny kvote. De får også tilgang til gratis egenkapital.

Norske melkeprodusenter har over tiår bygget opp egenkapital i meierisamvirket. For 2016 var denne på 7,3 milliarder kroner. Fordelt på dagens produsenter betyr det at hver nye melkeprodusent får nyttiggjøre seg 912.500 kapitalkroner som andre har bygd opp.

Samvirkeprinsippene, som ellers har tjent bonden og landbruket godt, sørger nemlig for at bønder som slutter å levere melk, ikke får med seg kapitalen ut. Den blir igjen hos de gjenværende, og til dem som starter i bransjen.

Oppsummert

Ser økonomi

1 Flere vil betale mer for å få produsere mer melk. Dermed går kvoteprisen opp.

7,3 milliarder

2 Melkebønder må betale, men får også gratis kapital når de starter opp eller utvider.

Feil medisin

3 Kvoteordningen for melk er et markedsverktøy. Det finnes andre utjevningsverktøy.

Annonse

Spørsmålet er om bønder som må avstå egenkapital også skal måtte legge igjen melkekvoten i næringen, for mindre eller slett ingenting. Det fremstår som urimelig.

Det skal være et argument mot omsetning av melkekvoter at de mindre brukene ikke kan henge med i budkampen. De mindre brukene har en rekke ordninger som skal tilgodese dem spesielt. Gitt dagens strukturutvikling er det god grunn til å spørre om verktøykassen virker godt nok. Svaret må være å forbedre de målrettede ordningene, ikke gripe inn i en kvoteordning som har andre formål.

Småbrukarlaget peker på at når bønder kjøper melkekvoter de ikke har areal til, løsrives produksjonen fra arealgrunnlaget. Det er helt riktig. Men det er fullt mulig å skjerpe kravene til arealressurs uten å angripe kvoteordningen. Mange bønder kjøper naboens melkekvote samtidig som de overtar eller leier naboens areal.

Et regjeringsoppnevnt utvalg har vurdert å begrense eller fjerne kvoteomsetning og -pris, for å kutte kostnader og redusere kapitalavgang. Utvalget mener tiltakene er urealistiske, uvirksomme eller har utilsiktede effekter.

Dersom målet er å bekjempe netto pengestrøm ut av jordbruket, er det langt mer effektivt å redusere leiejordlandbruket, der næringen betaler store og voksende beløp til passive jordeiere.

Neste artikkel

Økt import av flere meieriprodukter: Ost, iskaffe og sjokolademelk øker kraftig