Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrFs prioriteringer i regjeringsforhandlingene

Landbruket frykter å bli nedprioritert når KrF skal forhandle om regjeringsmakt med Høyre, Frp og Venstre. Det vil i så fall være uklokt av KrF.

Norges Bondelags leder Lars Petter Bartnes peker på fem konkrete punkter han mener KrF må lykkes med å få med i en eventuell ny regjeringserklæring: Fortsatt sterkt importvern, beskyttelse av konsesjonsregelverket, å hindre klimaavgifter på biologiske produksjoner, en aktiv rovdyrforvaltning, samt innføring av en lov om god handelsskikk.

På alle disse områdene har KrF vært i opposisjon til regjeringspartiene. Skal bøndene unngå uønskede endringer på disse områdene, er de avhengig av at KrF lykkes med å få gjennomslag i selve regjeringsplattformen – som jo vil være styrende for regjeringen resten av denne stortingsperioden.

Spørsmålet er hvor høyt KrF prioriterer gjennomslag i landbrukspolitikken.

Det vi vet, er at høyresidens anfører i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, neppe kan komme tilbake til partiet med et forhandlingsresultat uten å ha fått gjennomslag for endringer i abortloven. Kampen mot sorteringssamfunnet var selve kronargumentet for blå side i kampen om KrFs retningsvalg. Innfris ikke forventningene om abortgjennomslag, som Ropstad selv har bidratt sterkt til skape, kan det svekke Ropstads muligheter til å overta som partileder av KrF.

Annonse

Selv sier Ropstad til Aftenposten at KrF trenger en regjeringserklæring der partiet er gjenkjennelig på familiepolitikk, miljø og fattigdom og kampen mot sorteringssamfunnet. Landbruk og distrikt er så langt ikke nevnt.

I tillegg til å kreve gjennomslag for en svært kontroversiell endring i abortloven, står en betydelig økning av barnetrygden høyt oppe på KrFs prioriteringsliste. Dette må Ropstad bruke mye av partiets politiske kapital på å oppnå. Da spørs det hvor stor vilje det er i de øvrige partiene til å gi partiet store innrømmelser i landbruks- og distriktspolitikken i tillegg.

På den andre siden har Ropstad og partiets høyreside en betydelig fallhøyde på dette politikkområdet. Hvis det er i Ropstads interesse å holde KrF mest mulig samlet etter et hardt og delvis bittert oppgjør om partiets veivalg, kan han ikke svikte landbruket.

På partiets venstreside var utsiktene for en mer offensiv landbruks- og distriktspolitikk et av de viktigste argumentene for å undersøke mulighetene for et samarbeid med Ap og Sp. Denne delen av partiet er allerede svært skuffet over veivalget. Om forhandlingsresultatet blir en ny skuffelse, er veien til Senterpartiet kort for både medlemmer og velgere.

Regjeringsforhandlingene mellom KrF, Høyre, Frp og Venstre har potensielt svært stor betydning for norsk landbruk de kommende årene.

Neste artikkel

«Den amerikanske bonden har utrolig lite makt»