Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF og Venstre i en vanskelig posisjon

Partilederdebatten i Arendal sparket i gang innspurten på valgkampen. Ser en forbi sirkuset med terningkast på prestasjonene til de enkelte partilederne, avslørte debatten sentrumspartienes store dilemma.

Det er grunn til å stille spørsmål om verdien av disse partilederdebattene. De fungerer bedre som underholdning enn som politisk folkeopplysning. Partilederne stiller med ferdigsnekrede "onelinere" som skal vinne publikum, og de overdriver de politiske skillene mellom sitt eget parti og de andre.

Sirkuselementet styrkes ved at politiske journalister og kommentatorer straks etter debatten triller terning over hvilke partiledere som gjorde det bra eller dårlig. Politikerne blir målt på sine retoriske evner. Hvordan partilederne framstår, er langt viktigere enn innholdet i politikken de presenterer. Velgere som er opptatt av å vite hva slags politikk de vil få med å stemme det ene eller det andre partiet, vil ha langt større nytte av å lese partiprogrammene enn å kikke på disse debattene.

Når både Aps Jonas Gahr Støre og Høyres Erna Solberg etter kommentatorenes mening kom best ut av debatten, skyldes det at de lyktes med å framstille seg som hovedmotstandere i valgkampen. Det har de to statsministerkandidatene selvsagt gjensidig glede av. De bidro paradoksalt nok til å spille hverandre gode.

At den politiske avstanden mellom Ap og Høyre på en lang rekke områder faktisk er mindre enn mellom partiene de to har tenkt å samarbeide med i regjering, blir gladelig underslått. Sånn sett kan partilederdebatter ofte være mer tilslørende enn de er opplysende.

Det er likevel mulig å trekke ut noen hovedtendenser etter denne debatten. Partilederne i KrF og Venstre fikk gjennomgående dårlige karakterer av kommentatorene. Det skyldes ikke at Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande er svake debattanter. Det skyldes at de to partiene er i en svært vanskelig posisjon. De har i fire år støttet en regjering der disse to partienes politiske motpol, Frp, er sentralt plassert.

Oppsummert

Het valgkamp

1 Partilederdebatten i Arendal innledet den "hete" valgkampen fram mot valget 11. september.

Tilslører

2 Disse sirkuspregede partilederdebattene er gjerne mer tilslørende enn oppklarende.

Dilemma

3 Debatten avslørte imidlertid Venstres og KrFs dilemma. Det er vanskelig å komme på offensiven når disse partiene har innsatt sin politiske hovedmotstander i regjering.

Annonse

Det er krevende for Venstre og KrF å samtidig drive valgkamp for borgerlig flertall og markere avstand til ett av de to partiene i dagens borgerlige regjering. Hvis Venstre skal løfte en av partiets hjertesaker, klima, kommer ikke Venstre unna at partiet har sørget for å slippe klimafornektere inn i regjeringsapparatet.

KrFs posisjon er enda mer komplisert. Partiet er på kollisjonskurs med Frp på bred front, og møter i likhet med Venstre seg selv i døra når partiet går til angrep på en regjering KrF selv har innsatt. Men i motsetning til Venstre har KrF beholdt en åpning for å samarbeide med en Ap-ledet regjering. Skal KrF holde denne muligheten varm, er det grenser for hvor sterkt KrF kan kritisere Ap.

Det er vanskelig å komme på offensiven hvis en mangler gode angrepspunkt.

Neste artikkel

Hun må utvide den politiske menigheten