Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Korrigeringen kommer

Solberg-regjeringen har lenge vist seg slitesterk på meningsmålingene. Nå er korreksjonen frem mot kommune- og fylkestingsvalget på gang.

Fremskrittspartiet er igjen nede på 10-tallet, etter snart 5 år i regjering. I første omgang synes ikke Frps fall å være krise for Erna Solberg. Av forrige måneds Frp-fall på 2,3 prosentpoeng spises 1,6 av Høyre. Statsministerpartiet får 26,1 prosentpoeng oppslutning.

Verre for Høyre er det at Senterpartiet vokser like mye som Frp faller. Med 13,6 prosent oppslutning synes Sp å være i lokalvalgkamp-siget. Vinterens metoo-bråk rundt partiets tidligere fylkesordfører i Hedmark og den sjikanøse meldingen til tidligere partileder Liv Signe Navarsete synes ikke å ha skremt vekk velgerne. Internt har saken roet seg, selv om den ikke har forsvunnet.

Det samme kan sies om spenningen mellom venstre- og høyrefløyen i partiet. Partiledelsens forsiktige åpning mot å samarbeide til borgerlig side er først og fremst et varsel om at det snart er lokalvalg, ikke om at partiet er på vei vekk fra rødgrønn side i rikspolitikken.

Annonse

Sp-veksten, kombinert med at Venstre ikke klarer å komme seg vekk fra sperregrensestreken på 4 prosent, betyr det at det parlamentariske grunnlaget til regjeringen er i ferd med å miste folkelig oppslutning.

Det er ikke overraskende at det kommer en korreksjon nå. Måling er måling, men tallene fra TNS Kantar finner gjenklang i flere aktuelle politiske prosesser. Bråket rundt fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sin naive lefling med det islamske regimet i Iran er trolig bare deler av forklaringen.

Regjeringens håndtering av kommune- og regionreformen er trolig en viktigere og varigere årsak til bevegelsen fra høyresiden mot Sp. Det er ikke lett å se hvordan den skadeskutte og stillestående prosessen med sammenslåing av Finnmark og Troms skal kunne avsluttes raskt og uten politiske omkostninger for regjeringspartiene i kommune- og fylkestingsvalget om ett år. Sp og opposisjonen har selvsagt heller ingen interesse av det.

Tørkekrisen i matvaresektoren, og regjeringens manglende evne og/eller vilje til å nå målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar, spiller også ballen i bena på Sp. Regjeringens passive vente-og-se-holdning, mens både beredskaps- og forsvarsekspertise og fagbevegelse advarer mot tapt sikkerhet og arbeidsplasser, bidrar neppe til å holde borgerlige, forsvarsbevisste velgere fornøyd.

Sist Frp hadde så lav oppslutning var i lokalvalgkampen i 2015. Ved stortingsvalget i 2017 var Frps oppslutning imidlertid økt 50 prosent. Da hadde partiet en migrantkrise og Sylvi Listhaug å profilere seg på. Det gjenstår å se om Frp kan reise seg uten.

Oppsummert

Truet grunnlag

1 Venstre sliter, Frp faller og Sp vokser. Regjeringens grunnlag svekkes.

Sterk motstemme

2 For Senterpartiet er fôrkrisen, Forsvaret og regionreformen sikkerstikk fram mot valget om ett år.

Lengre vei

3 Etter forrige nedtur reiste Frp seg på migranter og Sylvi Listhaug. Per Sandbergs Iran-flørt er neppe en god substitutt.

Neste artikkel

Å mobbe bonden redder ikke klimaet