Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaet og landbruket

Verken klimaet eller landbruket tjener på at klimatiltakene i sektoren blir så tøffe at de virker mot sin hensikt. Lønnsomhet og sjølforsyning er påkrevd.

Kong Harald holder trontalen under den høytidelige åpningen av Stortinget 2018. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
Kong Harald holder trontalen under den høytidelige åpningen av Stortinget 2018. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

I regjeringens trontale dras Norges klimaforpliktelser opp som en av seks hovedarbeidsområder.

«Sommeren 2018 kom med varmerekorder og tørke. Et mer ekstremt vær har blitt mer vanlig. Det er avgjørende at verden når sine klimamål. Norge skal oppfylle våre utslippsmål i samarbeid med EU», heter det i talen.

Dersom regjeringens prioritering viser seg å være reell, er den kjærkommen, selv om den kommer på overtid.

Regjeringen vil føre en politikk for grønn vekst og nye grønne jobber. Nøkkelen til det grønne skiftet er å gjøre klimavennlige løsninger og tiltak lønnsomme.

Det samme bør gjelde når landbruket og staten forhandler om landbrukets klimatiltak. Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag forutsetter at et måltall for en samlet utslippsreduksjon fram til 2030 ikke går på bekostning av norsk matsikkerhet. Det er grunn til å minne om at Stortingets mål for norsk landbruk er 20 prosent økt produksjon på 20 år. Klimaendringenes ødeleggende effekt på jordbruket er betydelig her hjemme, og kan bli katastrofal ute. Det må møtes med mer norsk matproduksjon, ikke mindre. Klimavirkemidler som bygger ned norsk sjølforsyning og øker importbehovet, er verken bra for klimaet eller Norge.

Annonse

Det er ikke klimasmart å fôre norske kyr med soya fra Brasil. Norges Bondelag har allerede flagget at norskandelen i norsk fôr bør økes fra 75 til 85 prosent. Da må virkemiddelbruken vris fra importtunge fôrslag og over på norsk gras.

Oppsummert

På tide

1 Regjeringen ønsker lønnsom grønn vekst og nye grønne jobber. Det forplikter, for det haster.

Jordbruket

2 Landbrukets klimaavtrykk minker, og kan minke videre. Men det må skje på den lønnsomme måten.

Følg klimapanelet

3 Økt bruk av biomasse og økt karbonbinding i jord og skog må til.

Blant de lavthengende og samtidig lønnsomme fruktene i klimaarbeidet er karbonbinding i jord. Fylkesmennene melder om at store skogarealer ikke plantes til etter hogst. Dette er i strid med skogloven, det er ødeleggende for fremtidig skognæring, sysselsetting og verdiskaping, og det reduserer skogens klimabinding. Vi må, samtidig med å lete etter nye klimatiltak, sørge for at allerede lovpålagte tiltak gjennomføres.

På innmarka er biokull en overmoden frukt å plukke. Gjennom oppvarming og forkulling kan biomasse fra åker, åkerkanter, veikanter og skog gjøres stabilt og pløyes ned i jorda. Det er bra for bonden, og bra for klimaet: Karbonet er jordbundet i århundrer.

I jorda regulerer kullet vann- og næringstilgangen til plantene.

Infrastrukturen i skogen, og fra skogen til fabrikken, er styrket betraktelig de senere årene. Det letter strømmen av biomasse fra skog til samfunn. Denne strømmen må ifølge FNs klimapanel økes dersom vi skal nå klimamålene. Vi fester lit til at regjeringen holder seg på den kunnskapsbaserte sti i klimakampen.

Neste artikkel

Bollestad i brev: Slik blir pelskompensasjonen