Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaarbeid på norsk

Klimadebatten må bli mer alvorspreget. Vi må bruke våre nasjonale fortrinn i klimaarbeidet.

Skogbinding: Norsk landbruk er karbonnegativt. Foto: Hans Bårdsgård

90 forskere fra 40 land har gjennomgått vel 6.000 vitenskapelige studier av klima og klimaendringer. Den oppsummerende rapporten fra FNs klimapanel ble presentert mandag. Funnene bør være egnet til å bringe klimadebatten fra junior- til seniornivå.

Menneskelig aktivitet har varmet opp kloden én grad siden førindustriell tid. Det har allerede gitt påviselig effekt for folks liv og skjebne, påpeker klimaforsker Bjørn Samset ved CICERO Senter for klimaforskning.

Men det finnes også positive toner i Samsets budskap: Det er mulig å holde 1,5-gradersmålet, og ikke passere to graders global oppvarming. Da blir det ikke så mye ekstremvær der folk flest bor. Havnivåstigningen vil kunne begrenses til om lag en halv meter. Hver centimeter havstigning ut over dette vil gjøre en million mennesker hjemløse.

Ved 1,5 grader temperaturøkning vil mais, ris og hvete fortsatt vokse og trives. Biomangfold og fiskerier vil ikke bli på langt nær så skadd som ved en to graders økning.

For å nå 1,5-gradersmålet må de globale utslippene ned med 45 prosent, målt mot 1990-nivå, om bare 12 år. Utslippene må være netto null før 2050.

Da må det bindes CO2. Ni milliarder mennesker vil nemlig bety bruttoutslipp, uansett hvor elektrifiserte, stasjonære og resirkulerende vi blir om 30 år.

Annonse

Bjørn Samset peker på at alle scenarioer for 1,5 graders temperaturøkning forutsetter karbonbinding i skog og jord. Det har Norge gode muligheter til. Jordsmonnet vårt kan ta imot enorme mengder trekull og binde det i århundrer. Jorda og plantene har til og med godt av det.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet peker på at en million dekar kan tilplantes med skog, mens mellom 50.000 og 100.000 dekar stående skog kan gjødsles.

Samlet vil tiltakene gi betydelig økt karbonbinding, både umiddelbart og på lang sikt. De vil også gi økt mat- og skogproduksjon.

Helene Muri, forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, forventer en holdningsendring til jord- og skogbinding av CO2. Det er en betimelig påpekning. Når FNs klimapanel så klart peker på at karbonbinding er nødvendig, er det å forvente at norske myndigheter, samtidig som de får utslippene ned, mobiliserer norsk areal i klimaets tjeneste.

Da holder det ikke med enøyd oppmerksomhet rundt landbrukets utslipp fra traktorer, husdyr og øvrig aktivitet. Totalt sett har norsk landbruk i mange tiår bundet mer CO2 enn hva det slipper ut. Slik må det fortsatt være.

Som klima- og miljøminister Ola Elvestuen sa da han fikk rapporten fra FNs klimapanel: Det er ikke en byrde, men en mulighet å redde den kloden vi kjenner.

Oppsummert

Uholdbart

1 Klimaendringene kan begrenses. Det krever handling nå.

Binding må til

2 Utslippskutt er ikke nok: FNs klimapanel forutsetter at jord og skog tas i bruk for å binde karbon.

Både og

3 Skogplanting og -gjødsling og jordlagring av karbon er gryteklare klimatiltak med økonomisk oppside. Slikt kan man ikke unnlate å bruke.

Neste artikkel

Krigens arveoppgjør