Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan bli en norm for sentralisering

Den nye lærernormen, som medfører økt lærertetthet i grunnskolen, kan føre til sentralisering i Skole-Norge. Oslo stikker av med halvparten av ekstrabevilgningene.

Skole: Etterspørselen etter lærere vil øke i årene som kommer. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Ny lærernorm i grunnskolen var KrFs store seier i budsjettforhandlingene med regjeringen i fjor høst. Den nye normen innebærer at det blir færre elever per lærer i skolen. Kommunene må dermed ansette langt flere lærere. Kunnskapsdepartementet har anslått at tallet er rundt 2800 lærere.

Budsjettpartnerne har satt av 700 millioner kroner som kommunene kan bruke til innføringen av normen denne høsten. 500 millioner er omdisponert fra budsjettposten «tidlig innsats i skolen». Disse pengene fordeles til alle kommunene, etter den vanlige fordelingsnøkkelen.

I tillegg er det bevilget 200 millioner kroner ekstra. Av disse forsvinner halvparten til Oslo. De øvrige pengene går i hovedsak til de andre store byene og kommunene i landet. 379 av landets 422 kommuner får ikke en eneste krone av denne potten.

Ekstrabevilgningen gis til de kommunene der lærermangelen er størst. Likevel framstår fordelingen som skjev, når kun to kommuner fra Trøndelag og nordover blir tilgodesett med midler. Denne tildelingen tar for eksempel ikke høyde for andre ulikheter i norsk skole. Andelen ikke-kvalifiserte lærere er allerede i dag oppe i 8-10 prosent i deler av Nord-Norge, for å nevne noe.

Annonse

Lærernormen kommer på toppen av flere reformer i skolesektoren. Regjeringen har innført karakterkrav i matematikk for å komme inn på lærerstudiet, og den har innført kvalifiseringskrav til lærere med tilbakevirkende kraft, slik at mange etablerte lærere må sette seg på skolebenken igjen for å oppfylle kravene. I tillegg er det innført femårig studieløp, noe som medfører at en «mister» et årskull nyutdannede lærere.

Alt dette tilsier økt lærermangel i årene som kommer. Det er flere som frykter at dette vil ramme Distrikts-Norge hardt. Sps parlamentariske leder Marit Arnstad mener det er en fare for at Oslo vil støvsuge markedet for lærere.

Det ligger gode intensjoner bak alle disse reformene. Når de rulles ut samtidig, kan den samlede virkningen bli en alvorlig lærermangel i mange år framover. Bekymringene for at dette vil slå spesielt hardt ut i distriktene, må tas på det største alvor.

Regjeringspartiet Høyre var sterk motstander av å innføre lærernormen nå, men gav etter for KrFs krav, for å lose statsbudsjettet i havn. Regjeringen og KrF må ta et samlet ansvar for de utfordringene dette skaper for Skole-Norge.

Et fordelingssystem som innebærer at ekstrabevilgningene går til de mest sentrale strøkene, er ikke et tilfredstillende svar på utfordringene.

Neste artikkel

Fra veggie-day til kyr på beite