Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen inntektsfest

Jordbruksavtalen fører til at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper fortsetter å øke.

Årets jordbruksavtale på 1,1 milliarder kroner fører til at inntektsgapet øker mellom bønder og andre grupper. Likevel var det riktig av bondeorganisasjonene å inngå avtale.

1,1 milliarder kroner er et høyt beløp for rammen i et jordbruksoppgjør. At så mye som 770 millioner av dette er penger som overføres fra statsbudsjettet er tilnærmet unikt.

Likevel vil altså inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet fortsette å øke. Inntektseffekten på dette oppgjøret er beregnet å utgjøre 11.700 kroner per årsverk. Den ventede lønnsveksten for andre grupper er 19.300 kroner.

Minst lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper har vært et hovedkrav fra jordbruket i en årrekke. Det var en seier for næringa at et flertall på Stortinget knesatte dette som et nytt prinsipp for landbrukspolitikken da jordbruksmeldingen ble vedtatt i fjor vår.

Til tross for at inntektsmålet langt fra er oppfylt med dette jordbruksoppgjøret, gikk altså både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag inn for avtalen.

Annonse

Det vil sikkert være kontroversielt i deler av næringa. Det var likevel riktig av organisasjonene å skrive under på avtalen med staten. Landbruket har vært nødt til å ta hensyn til en vanskelig markedssituasjon, særlig for saue- og svinenæringen.

Stortingets inntektsmål forutsetter god markedstilpasning. Det er ikke situasjonen nå. Når landbruket har fått gjennomslag for å styrke sine muligheter til å drive markedsreguleringer, har bondeorganisasjonene oppnådd en balansert avtale. Nå settes næringen bedre i stand til å få bukt med en overproduksjon som er ødeleggende for landbrukets totale inntektsutvikling.

En må ta med i betraktningen at dette er en betydelig innrømmelse fra landbruksminister Jon Georg Dales side. Som markedsliberalist er han tilhenger av å la markedene regulere seg selv gjennom prissvingninger basert på tilbud og etterspørsel. Nå aksepterer han hardere styring av markedene.

Årets jordbruksavtale representerer også en korrigering av den nye landbrukspolitiske kursen regjeringen iverksatte fra 2014, da de store volumprodusentene ble satt i høysetet. En stor del av budsjettmidlene i dette oppgjøret brukes til å utjevne inntektsforskjellene mellom store og små gårdsbruk. Selv om volumfokuset fra 2014 på ingen måte er reversert, er innretningen i avtalen et skritt i riktig retning med tanke på målet om et mangfoldig landbruk i hele landet.

Avtalen gir slett ingen inntektsfest i norsk landbruk. Utgangspunktet for årets forhandlinger var imidlertid svært krevende, med sterk kostnadsvekst og små muligheter for prisøkninger. Slik sett har partene i jordbruksoppgjøret kommet fram til en akseptabel løsning.

Neste artikkel

Bondetoppar avviser å ha lurt nokon om bondeinntekt