Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En regjering som splitter

Statsminister Erna Solberg mener distriktsopprøret er en myte. Da må hun snarest analysere valgresultatet i distriktene. Den politiske avstanden mellom sentrum og periferi øker kraftig.

Erna Solberg leder en regjering som skaper splid mellom bygd og by. Nationens gjennomgang av valgresultatet i de 149 minst sentrale kommunene dokumenterer at årets valg var et distriktsopprør. Senterpartiet økte med 12 prosentpoeng i disse kommunene, og er nå det største partiet i disse kommunene.

Solbergs forsøk på å avvise distriktsopprøret bygger på at det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet, gikk kraftig tilbake. Det som har skjedd i distriktene, er at Ap og Sp har byttet velgere, hevder hun.

Det stemmer at Ap har mistet velgere også i distriktene. Men Sp og SV har vokst mer. De rødgrønne partiene fikk til sammen nærmere 60 prosent av stemmene i de minst sentrale kommunene, 7 prosentpoeng mer enn i 2013. Regjeringspartiene og støttepartiene fikk til sammen 36 prosent av stemmene. Det er en tilbakegang på 7 prosentpoeng.

Om velgerne i de 149 minste kommunene i Norge fikk bestemme, hadde Sp og Ap hatt rent flertall. Disse tallene kan ikke leses på annen måte enn at det er en dyp mistro til regjeringens politikk i disse kommunene. Solberg kan kalle det hva hun vil, vi andre kaller fenomenet med sitt rette navn: Dette er et ekte distriktsopprør.

Regjeringen har blitt beskyldt for å føre en polariserende politikk og retorikk. Det har vært mest oppmerksomhet rundt innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug virksomhet. I tilfellet Listhaug, kan en ikke se bort fra at hennes PR-stunt i Rinkeby i Sverige og andre kontroversielle utspill i valgkampen kan ha mobilisert Frp-velgere til valgurnene, og slik sett berget det borgerlige flertallet med et nødskrik.

Oppsummert

Distriktsopprør

1 Senterpartiet er blitt det største partiet i landets minst sentrale kommuner, de rødgrønne partiene fikk 60 prosent av stemmene.

Mer konflik

2 Regjeringen fører en politikk og en retorikk som skaper dypere konfliktlinjer og hardere fronter i det norske samfunnet.

Mistro

3 Statsminister Erna Solberg forsøker å bortforklare distriktsopprøret, men må snart innse at distriktene har dyp mistro til regjeringens politikk.

Annonse

Dette kan meget vel hefte ved Solbergs ettermæle som statsminister. Hun har holdt seg ved makten gjennom å så splid og øke de politiske avstandene i landet. Konfliktlinjene har blitt dypere og frontene hardere.

Dette er ikke noen god attest for en statsminister som ønsker å framstå som ansvarlig og samlende. Det er kanskje derfor Solberg forsøker å bortforklare distriktsopprøret, en borforklaring som valgforsker Anders Todal Jensen overfor Nationen nokså presist karakteriserte som forsøk på debattsabotasje.

Det er regjeringens mange sentraliseringsreformer som har fyrt opp under opprøret. Dette er reformer som regjeringen har solgt inn som distriktsvennlige. Kommunereformen skulle styrke lokaldemokratiet. Politireformen ble døpt nærpolitireformen. Og hvis distriktene ikke omfavner reformene, er det fordi distriktene ennå ikke forstår sitt eget beste.

Det er kanskje dette som er mest opprørende av alt.

Neste artikkel

Senterungdomen vil kutte EØS-midlane: – Usosialt og usolidarisk