Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrebar velferd i fjøset

Antallet politisaker med dårlig dyrevelferd er tredoblet på ti år. Tallet vil trolig stige mer før det kan synke.

Ribbesesongen har fått en bismak fra Rogaland. Grisenæringen i fylket er landsversting på dyrevelferd, melder Mattilsynet. En lokal bondelagsleder er blant de mange dyreholderne der uholdbare forhold er avdekket.

Tall fra Økokrim viser at antallet årlige politisaker om dyrevelferd er tredoblet siden 2010. Det kan skyldes endret lovverk, økt oppmerksomhet eller økt tilsyn. Tre politidistrikter har fått eget dyrepoliti, mens andre distrikter jobber tettere med Mattilsynet.

Samvirket, pressen og bøndenes tillitsvalgte har tatt tak i forholdene i Rogaland. Det gjør noen bønder sinte. De har rett i at samfunnet rundt bonden også må rigges for god dyrevelferd. Men det betyr ikke at dyreeiere kan fraskrive seg ansvar når dyr lider, heller ikke når det havner i offentlighetens søkelys.

Når lederen i Rogaland Bondelag uttrykker glede over uanmeldte tilsyn hos egne medlemmer, er det et eksempel til etterfølgelse. Lojaliteten til dyrevelferd og omdømme er større enn lojaliteten til yrkesbrødre med svin på skogen. Slik skal det være i en seriøs næring.

Økokrim har trolig rett når enheten snakker om store mørketall. 300 politisaker er ikke mye, når vi vet at det er over én million dyreeiere her i landet. Noen dyreholdere, enten de har katt eller ku, står også bak flere politisaker hver.

Dessverre har de borgerlige partiene påført Mattilsynet innsparingsbehov for 65 millioner kroner neste år. Det er vanskelig å se for seg at kuttene ikke går ut over tilsynsvirksomheten.

Oppsummert

Mat og omdømme

1 Julematen smaker best når vi vet at den er laget på skikkelig vis.

Kutt i Mattilsynet

2 Når tilsynsmyndigheten får mindre å rutte med, må samhandlingen med politi og næring bli bedre.

Kutt i pris

3 Bonden får ekstra betalt for kvalitet, men ikke for god dyrevelferd. Det er uheldig.

Annonse

Kuttene øker behovet for samordning. En av svinesakene i Rogaland ble avdekket etter at slakteriet hadde meldt fra om slaktedyr i dårlig hold. Når slakteriene får inn skitne og dårlige dyr, må det gå automatikk i at dyreholder følges opp.

Landbrukets internkontrollsystem KSL bør begynne å ta fatt i dårlig dyrevelferd. I dag får dyreholder beholde sin KSL-status, uansett om dyrene han leverer, er skitne og dermed i brudd med KSL-standarden.

Produsentene får mindre betalt for proteinfattig melk og fete griseslakt. Men når slakterienes veterinærer påviser brudd på landbrukets dyrevelferdsstandard, får produsenten full pris likevel. Også dyrevelferden er en iboende kvalitet i maten vår. Den må prises.

Dyrenes velferd er en selvstendig grunn til å opprettholde trykket på dyreholdende næringer og privatpersoner. I tillegg kommer anseelsen og legitimiteten til norsk landbruk.

Neste artikkel

Nå skal det koste for bønder å stå utanfor dyrevelferdsprogrammet