Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dill om klima

Mens klokken tikker mot togradersmålet, bruker regjeringen og opposisjonen tid på å avklare hvorvidt norske kyr skal slaktes ned i klimaets tjeneste. Vi burde heller fått i gang tiltakene som vi vet virker.

Bare en tanke: Ideen om klima-kuslakting er Miljødirektoratets, sier statsministeren. Foto: Siri Juell Rasmussen

Vi har tidligere advart mot å tro at veien til lavutslippssamfunnet går via nedbygging av norsk landbruk. Nationens oppslag om 20 prosent kutt i antallet kyr her i landet har fått bondeorganisasjonene og opposisjonen i harnisk, med god grunn.

I statsbudsjettet for 2019 skisseres 30 prosent forbruksreduksjon av storfekjøtt, som et klimatiltak. Det skal angivelig kutte 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det vil bety 20 prosent færre kyr, beregner Bondelaget.

I gårsdagens spørretime avklarte statsminister Erna Solberg (H) at dette ikke er regjeringens politikk eller strategi, men sitater fra en rapport fra Miljødirektoratet. Sitatene er uansett en utidig forskuttering, på et tidspunkt da jordbruket nettopp har sagt ja til å forhandle om klimatiltak.

Annonse

– En av de viktige tingene i norsk politisk debatt er å klare å rydde opp i hva som er politiske forslag og regjeringens forslag, og hva som er gjennomgang av rapporter som regjeringen har liggende, sa Solberg.

Dersom Solbergs budsjettfremlegg hadde inneholdt litt mindre tankelek fra embetsverket og litt flere konkrete tiltak og strategier for klimatiltak i landbrukssektoren, hadde hun formodentlig sluppet å bli så misforstått.

Planting av skog på nye arealer. Gjødsling av skog. Økt uttakt av skog til substitusjon av fossile produkter og energi. Tiltakene er gjennomarbeidede, realistiske, og har støtte i forskning og forvaltning. Binding av biokull i norsk jordsmonnet gir både klima- og produksjonsgevinst. Reduksjon av kjøtt- og soyimport gir mer klimasmart mat produsert på norske ressurser.

Det grønne skatteskiftet som regjeringspartiet Venstre snakker om, betyr at klimasmart aktivitet må få skattekutt. Men skattefritaket for klimainvesteringer i landbruket, som Stortinget har anbefalt, kommer ikke i 2019 heller.

Det er gledelig at Solberg avklarer at folk skal få spise det de vil. Uansett monner det ikke å kutte produksjonen før forbruket. Da eksporterer vi bare kjøttproduksjon og verdiskaping uten klimagevinst.

Avl og fôrforskning bidrar til at norske husdyr slipper ut stadig mindre klimagass. Norske beitedyr konverterer dessuten gras til menneskemat, fra arealer der menneskemat ikke kan dyrkes. Det siste kjøttet vi bør fjerne fra tallerkenen, er nettopp slikt kjøtt.

Oppsummert

Tankelek

1 I Stortingssalen diskuteres kuslakting som klimatiltak. Det er sløsing av dyrebar tid.

Vil virke

2 Økt karbonbinding og utslippskutt er ikke bare mulig. Tiltakene er gjennomarbeidede.

Grei avklaring

3 Statsministeren avklarer at 30 prosent kjøttkutt ikke er regjeringens klimapolitikk. Det er da noe.

Neste artikkel

«Sp har tatt steget ut av småpartienes rekker»