Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det nye overvåkningssamfunnet

Nettet som sanker informasjon om hvem du er og hva du gjør er i ferd med å snurpe seg sammen. Å bremse denne utviklingen bør stå langt høyere på politikernes dagsorden.

Jo mer digital verden blir, jo flere spor etterlater du deg. Hvor du beveger deg, hva du kjøper, hva du leser, ser og lytter til. Strømforbruket ditt og aktiviteten din viser når du sover og når du er våken. Alt blir registrert.

Samler og sammenstiller noen alle disse løse trådene med informasjon, får de vite overraskende mye om hvem du er.

Mange av de nye tjenestene er utvilsomt både nyttige og praktiske. En smart mobiltelefon kan gjøre livet både enklere og mer underholdende, og de ulike rabattjenestene på dagligvarer og andre varer kan selvsagt være attraktive. Et mer integrert strømnett gjør det lettere å betale strømregning. Det kan dessuten skape inntektsmuligheter for bønder og andre som kan ha kapasitet til å selge overskuddskraft inn i nettet.

Likevel er det grunn til å rope varsku. Av flere grunner.

For det første: Mange aktører i det nye app- og "stordata"-markedet slurver for mye med sikkerheten.

Oppsummert

Panoptikon

1 Data- og digitaliseringssamfunnet åpner stadig nye muligheter for sporing og kartlegging av enkeltindividers bevegelser og aktivitet.

Kaotisk

2 Det åpner muligheter for nye tjenester og tilbud. Mange av dem er nyttige, men den overordnete utviklingen roper etter klarere politisk og juridisk styring.

Utrendy

3 De siste årene har det politiske flertallet i Norge og verden for ofte gått i retning av å bygge ned personvernet. Den trenden må snus.

Annonse

Det "smarte" samfunnet er ikke bare smart. At en tjeneste som Rema 1000s Æ-app viste seg å være skrudd sammen på en måte som gjorde det til en barnelek å gå inn og lese hva andre brukere har kjøpt og til og med deler av kredittkortnummeret deres, sier sitt. Og når aktører ikke klarer å sikre dataene de kartlegger, står brukerne i fare for både å få eventuelle pinlige personlige opplysninger smurt ut i offentligheten – og risikere identitetstyveri og å bli ofre for annen kriminalitet basert på kunnskap uredelige folk har fått tak i.

Det tilsier at kravene til sikkerhet må bli strengere. Selvsagt ligger noe ansvar også på den enkelte bruker, men problemet er at dette kan sammenlignes med vaksiner: Den enkeltes ansvarlighet er ikke nok. Andres lemfeldige omgang med sikkerheten kan skape problemer også for de som passer på sitt. Derfor må det være strengere offentlige krav til sikkerhet. Det må gå en grense, og den må gå tidligere og tydeligere enn tilfellet er i dag.

For det andre: Retten til privatliv er i ferd med å uthules. De siste årene er den tekniske muligheten for offentlig eller konserndrevet innsyn i enkeltpersoners data blitt kraftig utvidet. Samtidig har personvernet blitt underminert, for eksempel gjennom at Norge innførte et EUs datalagringsdirektiv, som EU-domstolen selv stoppet - heldigvis.

Dette handler om mer enn retten til å bruke kontanter i butikken. Vi er i ferd med å få en politikk der alle behandles som skyldige til det motsatte er bevist, kombinert med teknologi der bare fantasien setter grenser for hva slags inngrep staten og store bedrifter kan begå. Den utviklingen må styres og begrenses på en måte som ivaretar grunnleggende borgerrettigheter.

Neste artikkel

Dette er årets grilltrender