Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dårlig bokholderi

Det vi holder for mest verdifullt, har vi gjerne også best kontroll med. Vi må få bedre oversikt over hva som skjer med matjorda.

Ukjent landskap: Hvor mye bygges ned? Hvor mye gror igjen? Hvor mye dyrkes? Det vet vi ikke. Foto: Mariann Tvete

Det går i riktig retning. 2017-tallene for omdisponering av dyrket jord viste en markant nedgang, fra 6337 dekar til 4025 dekar. Samtidig søkte bøndene om rekordstor nydyrking.

Men hvor sikre kan vi være på tallene? Ikke særlig, advarer seniorrådgiver Ingrid Tenge ved Nibio.

Flere artikler i Nationen har vist hvordan små og store jordstykker holdes utenfor statistikken gjennom måten Vegvesenet og det offentlige regner på arealene. Blant annet blir ikke matjordnedbygging til prosjekter med fire boliger eller mindre, registrert.

Samtidig er det en forsinkelse i systemet: Areal som er godkjent nedbygd for flere år siden, kan bli nedbygd først i år.

Det er altså et gap mellom mengden omdisponert jord og det som faktisk blir nedbygd, skriver Tenge her i avisen. SSB og Nibio har beregnet underrapporteringen til om lag 1000 dekar årlig. Om Stortingets maksgrense på 4000 dekar årlig ikke skal overskrides, må de registrerte tallene ned under 3000. Vi er altså ikke i mål.

Annonse

SSB-tallene sier heller ikke hvor mye matjord som har gått ut av drift. Areal som ikke høstes, men gror igjen, produserer like lite mat som areal som er nedbygd under asfalt eller bygninger.

Rekordmye areal godkjennes for nydyrking. Men ingen registrerer hva som faktisk blir nydyrket, fordi nydyrking ikke gir tilskudd. Når arealet er i drift, kan det motta vanlig arealtilskudd. Arealet som mottok arealtilskudd registreres eksakt, og det vokste med 16.000 dekar fra 2016 til i fjor.

Men det kan også skyldes at areal som har ligget brakk, igjen blir tatt i bruk. Det er mye å ta av. I tiårsperioden fra 2007 til 2017 sank produksjonsarealet i Norge med 41.000 dekar i snitt hvert år, over fem ganger så mye som ble godkjent nedbygd i perioden. Storparten av arealet forsvinner altså fordi bonden lar det gro igjen. I Norge er det ikke lov verken med nedbygging eller brakklegging uten tillatelse.

De tidligste funnene av skriftspråk som er bevart, fra Midt-Østen og Egypt, handler om registrering av eiendom og areal. Også vi i det kalde nord liker å si at vi holder jordbruksarealet høyt. Vi snakker varmt om den treprosenten av Norge som kan brukes til jordbruk.

Men eksakte tall for hva som skjer med matjordskatten har vi ikke. Vi trenger å stramme opp dataregistreringen av størrelser som strengt tatt ligger der de ligger, og burde være overkommelige å telle eksakt.

Det vil i neste omgang muliggjøre en høyst nødvendig skjerpelse av jordvernet, enten det trues av nedbygging eller gjengroing.

Oppsummert

Tallenes vage tale

1 Det ser ut som om nedbyggingen av matjord går ned. Men mange tall henger i lufta.

I det blå

2 Vi vet ikke hvor mye vi bygger ned, hvor mye bøndene lar gror igjen eller hvor mye de dyrker opp.

Kunnskapsjakt

3 Styrket jordvern krever bedre datatilgang og større oversikt over norsk jord.

Neste artikkel

Steinkjer går mot strømmen og omregulerer til landbruk