Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dagligvarekamp på alle fronter

Konkurransen mellom de tre gjenværende dagligvarekjedene er knallhard. Kampen foregår på alle fronter, også i eiendomsmarkedet.

Litt Norgesgruppens: Coop har kontaktet Konkurransetilsynet etter at Norgesgruppen har kjøpt opp eiendom de driver butikk i. Foto: Audun Braastad/NTB scanpix

Coop beskylder konkurrenten Norgesgruppen for forsøk på å skvise Coop ut av flere butikklokaler gjennom kjøp av eiendom. Dagligvarekampen foregår ikke bare i butikkhyllene, den foregår på alle arenaer der det er mulig å knipe markedsandeler og fordeler.

Etter at Norgesgruppen overtok en eiendom i Sædal i Bergen, der Coop Extra driver butikk, kom Konkurransetilsynet på banen og ba om Coops innspill til eiendomshandelen.

Svaret fra Coop er at kjeden frykter at oppkjøpet er en del av en strategisk plan for å presse Coop ut av leieavtalen. Coop hevder videre at kjeden har dårlige erfaringer med Norgesgruppen som utleier andre steder i landet.

Det er ingen tvil om at plasseringen av kjedenes butikker er viktig for de ulike butikkenes omsetning. Det er en viktig strategisk oppgave for alle kjedene å posisjonere butikkene sine best mulig i forholde til kundene. Spørsmålet er om strategiske oppkjøp i eiendomsmarkedet kan påvirke eller hemme konkurransen mellom kjedene.

Det er dette Konkurransetilsynet skal ta stilling til nå. Norgesgruppen avviser å ha gjort noe galt, og viser til at det at man taper lokaliteter og beliggenheter er en del av hverdagen i dette markedet. Norgesgruppen presiserer også at kjeden respekterer alle inngåtte leieavtaler.

Annonse

Det betyr at Coops leieavtaler fortsatt vil gjelde, selv om konkurrenten kjøper opp eiendommene de driver butikk i. Norgesgruppen har imidlertid sikret seg en opptrinnsrett, en rett til å leie lokalene den dagen Coops leieavtale enten går ut eller driften legges ned. Coop kjenner til at Norgesgruppen sitter på om lag 30 slike opptrinnsretter.

Denne saken illustrerer at dagligvarekampen foregår på bred front. I tillegg til posisjonering i eiendomsmarkedet, kan konkurranseforholdet mellom kjedene påvirkes av både distribusjonssystemer og strategiske oppkjøp nedover i verdikjeden.

I vår ble det klart at det er tverrpolitisk enighet om at konkurransen i hele verdikjeden for mat må reguleres bedre. En enstemmig næringskomité på Stortinget ber om at det innføres en lov om god handelsskikk.

Det er på høy tid at dette lovarbeidet tas opp igjen, etter at regjeringen la forslagene i skuffen for fem år siden.

En ny lov bør berøre alle konkurranseflatene mellom dagligvarekjedene, ikke bare forholdet mellom leverandørene og kjedene. Kjedenes strategiske posisjonering i både eiendom og nedover i verdikjeden påvirker også konkurransen.

Neste artikkel

Kolonial-gründer Karl Alveng Munthe-Kaas mener prisforskjeller kan være lovstridige