Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bra hvis EU kan lære av norsk fisk

Norsk oppdrettsnæring har maktet å ta et kraftig kutt i antibiotikabruk. Nå mener EU at EU-landbruket har noe å lære av disse kuttene. Det er gode nyheter.

I mange land, inkludert flere europeiske land, fôres mange dyr med antibiotika som forebygging. Bønder venter ikke engang på at dyrene blir syke, men kjører inn antibiotika «for sikkerhets skyld».

Det er langt fra sikkert. Tvert imot er det en oppskrift på å gjøre fjøset til en fabrikk for bakterier som tåler antibiotika. På lang sikt utgjør det potensielt en enorm risiko for helsa til både dyr og mennesker. Sykdommer som i dag anses som nærmest ufarlige, kan på ny bli potensielle masseepidemier den dagen antibiotika ikke biter på dem.

Å ta lett på denne utviklingen er å spille hasard med menneskehetens framtid. Det høres dramatisk ut, men så dramatisk kan det faktisk være. Derfor er det alltid grunn til å applaudere når nye aktører varsler potensielt kraftfulle grep for å kjempe imot.

I dette spesifikke tilfellet er det vaksinering det handler om. En av årsakene til at norsk oppdrettsnæring har vært i stand til å kutte antibiotikabruken uten at det har gått hardt ut over volumet i produksjonen, er nettopp at de har begynt å forebygge sykdommer med vaksinering isteden. EUs mattrygghetsorgan EFSA og legemiddeltilsynet EMA foreslår nå at EU-bønder blir bedre til å gjøre nettopp det samme.

Vaksinering vil ikke løse alle problemer. Annen forebygging vil fortsatt være viktig: Bedret dyrehelse generelt, for eksempel, eller styrket smittevern. Men EU-ekspertene har altså tro på at den norske modellen for fisk kan være nyttig også for europeisk landbruk.

Oppsummert

Se til Norge

1 EUs mat- og medisinorganer oppfordrer EU-bønder til å lære av norsk oppdrett i arbeidet for å få ned antibiotikabruken.

Livstruende

2 Voldsom antibiotikasløsing bidrar til å utvikle bakterier som kan gi masseepidemier blant både folk og fe.

Et viktig steg

3 Vaksiner alene vil ikke være nok. Men alle monner drar. Forhåpentligvis er dette et nytt steg i kampen mot antibiotikaresistens.

Annonse

Det har de sannsynligvis rett i. Men det skal ikke legges skjul på at antibiotikabekjempelsen i Norge ikke bare skyldes at næringa har tatt et samfunnsansvar. Vaksineutviklingen skyldes også at vaksiner viste seg å være en mer effektiv måte å bekjempe sykdommer som ga store direkte inntektstap.

Foreløpig har ikke landbruk som direkte bidrar til å utvikle antibiotikaresistente bakterier, fått en tilsvarende økonomisk smell. At lokale myndigheter prøver å legge lokk på nyheter om slik utvikling, bidrar i helt motsatt retning: Da lønner det seg å fortsette med tvilsom praksis.

Helt til forbrukerne, eller ansvarlige politikere – eller ansvarlige næringsaktører – klarer å si entydig stopp.

Det har vi heldigvis vært flinke til i Norge. Selvsagt har norsk oppdrettsnæring fortsatt et godt stykke igjen å gå på mange områder. Men på antibiotikaområdet er både oppdretts- og jordbruksnæringene gode. Det gir oss et fortrinn når vi skal selge til utlandet. Men ingen ting ville være bedre enn om resten av verden kopierte Norge på antibiotikafeltet. Kampen må vinnes.

Neste artikkel

Aasland trosser advarsler fra EU – går videre med planer om eksportbrems