Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bemanningsnormen må finansieres

Regjeringspartiene og KrF har blitt enige om en ny bemanningsnorm i barnehagene, uten at det følger med mer penger til kommunene.

Ny norm: Det stilles nye krav til bemanning i barnehagene. Foto: Siri Juell Rasmussen
Ny norm: Det stilles nye krav til bemanning i barnehagene. Foto: Siri Juell Rasmussen

De borgerlige partiene ble i løpet av pinsa enige om å innføre en ny bemanningsnorm i barnehagene fra 1. august 2018. Det innebærer at barnehagene må ha en minimumsbemanning med maksimalt tre barn per voksen i alderen 0-3 år, og maksimalt seks barn per voksen i alderen 3-5 år.

Det er riktig å stille krav til voksentettheten i barnehagene. Bemanningskravet er heller ikke avskrekkende høyt for barnehageeierne. Om lag 70 prosent av barnehagene har allerede i dag en bemanning som oppfyller den nye normen.

Likevel koster det penger å få alle barnehagene opp til minimumsbemanningen. Kommunenes interesseorganisasjon KS har beregnet at normen, sammen med et skjerpet krav om pedagogisk bemanning, er underfinansiert med en milliard kroner fra 2021. Også Virke, som organiserer mange av de ideelle barnehagene og Private barnehagers landsforbund etterlyser finansieringen av den nye normen. De frykter at mange små barnehager må legge ned.

Oppsummert

Ny norm

1 Ny bemanningsnorm innføres i barnehagene fra 1. august 2018.

Riktig

2 Det er riktig å stille høyere krav til voksentettheten i barnehagene.

Ikke penger

3 Men når det ikke føler penger med til kommunene, kan reformer som dette svekke det totale velferdstilbudet til innbyggerne.

Over 100 ordførere fra Arbeiderpartiet protesterer på at bemanningsnormen ikke er fullfinansiert. I et opprop til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner skriver ordførerne at de frykter at barnehager kan se seg nødt til å ta inn færre barn heller enn å bryte normen, og at dette i så fall er en trussel mot målet om full barnehagedekning.

Annonse

Stortinget har dessverre en lang tradisjon for å pålegge kommunene oppgaver som ikke er tilstrekkelig finansiert. Når kommunene må bruke midler på å bemanne opp barnehagene, må de hente pengene fra andre steder. Når kostnadene øker i barnehagene, kan det føre til at kommunene må kutte i andre viktige velferdsoppgaver, som i eldreomsorgen eller i skolene.

Kravene til bemanning og pedagogtetthet i barnehagene kommer i tillegg til en ny lærernorm som heller ikke er fullfinansiert. Det er mange gode intensjoner i alle disse reformene, men dersom kommunene ikke blir satt i økonomisk stand til å gjennomføre dem, må de gjøre innstramminger i budsjettene som kan svekke det totale velferdstilbudet til innbyggerne.

Om bemanningsnormen fører til at barnehager må legges ned, eller at de tar inn færre barn, står målet om full barnehagedekning i fare. Full barnehagedekning er en forutsetning for den ellers så høyt prioriterte arbeidslinja. Det vil raskt koste samfunnet mer enn pengene staten sparer ved å velte kostnadene over på kommunene.

KrF, som har vært en pådriver for bemanningsnormen, har krevd 100 millioner kroner mer til kommunene i revidert nasjonalbudsjett som en overgangsordning. Men dette strekker ikke til, og må følges opp med nye bevilgninger i statsbudsjettene for de kommende årene.

Neste artikkel

Jonas Stangjordet må jobbe opptil ni timer om dagen selv om han er sjukmeldt