Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bekymringsverdig bondeutvikling

I fjorten år gikk bondens optimisme over egen økonomi stødig oppover, gjennom regjeringsskifter og finanskriser. Siden 2016 har det snudd. Det lover ikke bra.

Hvordan har resultatet fra din gårdsdrift utviklet seg de siste fem årene? Dette spørsmålet har bønder jevnlig besvart i undersøkelsen "Trender i norsk landbruk", og siden undersøkelsen først startet i 2002, pekte optimist-pila lenge oppover.

Andelen bønder som svarte at økonomien endrer seg i positiv retning, økte uten avbrudd i perioden 2002 til 2016. I samme periode gikk andelen som sier økonomien de siste årene har utviklet seg negativt, ned fra 68 prosent i 2002 til 26 prosent i rekordåret 2016.

Men i 2016 skjedde det noe. Fra 2016 til 2018 har "negativ-andelen" har for første gang økt en smule, til 28 prosent, mens "positiv"-andelen falt fra 40 prosent i 2016 til 38 prosent i 2018.

To prosentpoeng er ikke allverdens. Men "vurderingene av den økonomiske utviklinga ser ut til å ha fått et knekkpunkt i 2016", skriver de ansvarlige forskerne ved Ruralis, tidligere Senter for bygdeforskning, i årets rapport.

Annonse

Statistikken kan problematiseres. Den suverent viktigste feilkilden er at bønder som faller ut av næringa, også faller ut av prosentsummen. Hvorfor er det viktig? Fordi bøndene som gjør det best, under normale omstendigheter vil være overrepresentert blant bøndene som fortsetter. De som sliter aller mest med økonomien, vil derimot falle fra i mye større grad.

I år er Norge under 40.000 aktive bruk for første gang siden vi begynte å telle bruk i landet. At optimismen i landbruket har økt på papiret, har nok fått drahjelp av at pessimister har lagt ned.

Med andre ord har optimistsiden i "Trender i norsk landbruk" en plusseffekt, som forskerne påpeker. Derfor er det ekstra bekymringsverdig at den fjorten år lange oppturen for norske bønders syn på egen økonomi nå går på en smell. Solberg-regjeringens løsslipp har gjort det mulig å vokse mer for den som var størst fra før. Det påvirker optimismen i landbruket for både store og små.

Vellykket vekst betyr økt inntekt, men den som produserer mer, må også selge mer. Du kan klare å finne nye nisjer og øke forbruket, men sjansen er stor for at din vekst skjer på andre norske bønders bekostning. Samtidig må du investere tungt. Drifta blir mer sårbar for renteoppgangen som nå ser ut til å stå for døra, og for svingninger i markedet, enten de skyldes overproduksjon, salgssvikt eller dårlige avlinger.

Den sårbarheten blir ikke mindre i årene som kommer, men det blir heller ikke behovet for stabil norsk matproduksjon. Det er viktig at politikere og næring viser lederskapet som trengs for å sikre næringa mot usikre forhold, enten de skyldes renteøkninger, uforutsette markedsbevegelser eller ekstremvær.

Neste artikkel

Hoksrud avviser ansvar for fallande bondeinntekt